Danske Nikolaj Coster-Waldau (42) tør ikke se filmer han selv er med i. Bra da at folk flest vil se ham.
Kjeltring: Suksesserien "Game of Thrones" har gjort Nikolaj Coster-Waldau til verdensstjerne. Her med Gwendoline Christie som hans fangevokter Brienne.
Mamma fra helvete: Nikolaj Coster-Waldau er ikke glad i skrekkflimer. Å se på dem, altså. Å spille i dem går greit. Her fra kinoaktuelle "Mama". (AP Photo/Universal Pictures)
Pære dansk: Nikolaj Coster-Waldau er kinoaktuell med to filmer nå - og tv-aktuell med "Game of Thrones". Men suksessen til tross, skuespilleren har ingen planer om å flytte fra København. Foto: Adrian Øhrn Johansen.
Nikolaj Coster-Waldau
Født 27. juli 1970. Gift med grønlandske Nukâka Motzfeldt, som han har døtrene Saffina og Philippa med.
Slo gjennom i hjemlandet Danmark med thrilleren «Nattevakten» (1994). Den internasjonale filmdebuten kom i dramaet «Bent» («Skeiv»), og gjennombruddet med Ridley Scotts «Black Hawk Down» (2001). Har siden medvirket i flere amerikanske filmer, og spilt mot stjerner som Harrison Ford, Kate Winslet, Orlando Bloom, Jessica Chastain og Tom Cruise. Har også spilt i de norske produksjonene «Misery Harbour» (1999), «Kautokeino-opprøret» (2008), «Hodejegerne» (2011). I sommer blir han å se i Erik Poppes nye film «A Thousand Times Good Night».
Ble i 2008 spådd en stor karriere innen tv med serien «New Amsterdam», men den ble stoppet etter åtte episoder. Det store tv-gjennombruddet kom med «Game of Thrones» (2011-), der han spiller skurken Jamie Lannister.
Slo gjennom i hjemlandet Danmark med thrilleren «Nattevakten» (1994). Den internasjonale filmdebuten kom i dramaet «Bent» («Skeiv»), og gjennombruddet med Ridley Scotts «Black Hawk Down» (2001). Har siden medvirket i flere amerikanske filmer, og spilt mot stjerner som Harrison Ford, Kate Winslet, Orlando Bloom, Jessica Chastain og Tom Cruise. Har også spilt i de norske produksjonene «Misery Harbour» (1999), «Kautokeino-opprøret» (2008), «Hodejegerne» (2011). I sommer blir han å se i Erik Poppes nye film «A Thousand Times Good Night».
Ble i 2008 spådd en stor karriere innen tv med serien «New Amsterdam», men den ble stoppet etter åtte episoder. Det store tv-gjennombruddet kom med «Game of Thrones» (2011-), der han spiller skurken Jamie Lannister.
-Ja, er du gal! Det hadde vært helt sinnssykt bra!
Nikolaj Coster-Waldau, bedre kjent som skurken Jamie Lannister fra «Game of Thrones», retter seg opp. Skyter hodet et hakk fram og flytter kroppen etter. Helt på kanten av stolen. Grunnen til denne reaksjonen er spørsmålet om han etter «Hodejegerne» kunne tenke seg å reise tilbake til Jo Nesbøs univers, for eksempel i rollen som den forsofne politietterforsker Harry Hole.
-En fantastisk rolle. Men jeg tror det står 3000 andre skuespillere i kø for Harry Hole. Men, sier han og smiler bredt. — Hvor leverer jeg inn søknaden?
Det er tidlig vår i København, og danskenes siste stjerne på den internasjonale filmhimmelen har tatt turen fra forstaden Kongens Lyngby til sentrum. Omgitt av en stylist og et par pr-arbeidere, skal han møte pressen i dag. Og de møter kvinns- og mannsterke opp. For den 42 år gamle skuespilleren er heitere enn noen gang. Forrige uke var det premiere på suksessgrøsseren «Mama», denne helgen kan Coster-Waldau sees mot Tom Cruise i sci-fi-eposet «Oblivion». Til høsten blir han å treffe som ektemannen til Juliette Binoche i Erik Poppes nye film «A Thousand Times Good Night», og sist, men definitivt størst, er hans medvirkning i den gigantiske tv-serien «Game of Thrones», som nettopp har begynt på runde 3 på betalkanalene C More og HBO Nordic i Norge — og som i dette øyeblikk blir ulovlig lastet ned på utallige pc-er verden over. Om han virker fullstendig uanfektet av all viraken, skyldes det at han har lang trening. Takket være thrilleren «Nattevakten» (1994), ble Coster-Waldau en overnight sensation — i hjemlandet.
-Jeg kom rett fra teaterskolen til «Nattevakten», og etter det gikk det bare sånn, sier han og klapper hendene sammen.
-Å bli gjenkjent på gata kom veldig fort. I USA var kurven forholdsvis slapp helt til for fem års tid siden, da det begynte å gå brattere oppover. Det har vært et mer organisk — og bedre — karriereforløp, sier han.
«Oblivion» har han ennå ikke sett, og kan derfor ikke si så mye mer om den enn at å jobbe med Tom Cruise var en usedvanlig hyggelig erfaring. Skrekkfilmen «Mama» derimot, har han en klar mening om.
-Åh, jeg er veldig dårlig på å se skrekkfilm. Jeg liker rett og slett ikke å se på dem.
-Du blir redd?
Coster-Waldau nikker sakte.
-Heldigvis er det ikke så angstframkallende å lage skrekkfilm som å se på dem.
-Så innspillingen av «Mama» var ingen ubehagelig opplevelse?
-Nei, nei! Jeg har ikke noe imot å spille i nifse filmer. Det er å se dem etterpå jeg ikke liker.
Heldigvis for filmprodusentene av «Mama» er det åpenbart mange som er tøffere enn Coster-Waldau. Filmen var en av vinterens store publikumssuksesser i USA.
«The things I do for love», sier den kjekke ridderen og skubber et uskyldig barn ut av vinduet høyt oppe i et tårn. Slik introduseres Jamie Lannister i første episode av «Game of Thrones», utvilsomt en av de mest interessante — og så langt mest forhatte skikkelsene tv-serien. Selvfølgelig elsker Coster-Waldau ham.
-Det er mange gode roller i serien, men det var Jamie jeg hele tiden hadde lyst å spille. Åpningen er ekstrem. Han forsøker å slå i hjel et barn mens han knuller med sin tvillingsøster. Det er så mørkt, så twisted, som det kan få blitt. Men jeg vet hvor det ender, jeg kjenner bøkene. Og jeg kan si at han forandrer seg.
-Vår oppfatning av ham forandrer seg også?
-Ja. Det fine med å ha en tv-serie som strekker seg over så lang tid, er at vi får tid til å komme hele veien rundt, hvis du skjønner. Alle mener han er en mann uten ære, en upålitelig fyr og en kongemorder. Men Jamies egen oppfatning er den motsatte.
-Norske Kristofer Hivju spiller også i sesong tre. Har du hatt noen scener med ham?
-Overhodet ikke. Jeg tviler på at vi kommer til å ha det, sier Coster-Waldau, og legger til at produksjonen er så stor, og spilt inn på så vidt forskjellige steder som Marokko, Island, Irland, Malta og Kroatia, at det er flere av skuespillerne han knapt har hilst på.
-I forbindelse med premieren på tredje sesong ble vi alle flydd inn til Los Angeles. Kvelden før var det middag på hotellet, og det var første gang jeg hilste på flere av skuespillerne. Og nå er vi ferdige med tredje sesong! Det er helt vilt, det er så stort dette her.
-Vi som ser på har en slags idé om at dere alle sammen kjenner hverandre?...?
Han ler.
-Det stemmer overhodet ikke.
-Hvis du aldri har bodd i et engelskspråklig land, hvordan er du blitt så dyktig på å snakke engelsk fullstendig fri for aksent?
-Øvelse. Det er en av de tingene jeg undervurderte. Hvor lang tid det tok. Og jeg jobber fremdeles med det. Det er ikke bare et spørsmål om muskler og teknikk, det handler også om følelser. Det er interessant hvor dypt aksent og språk sitter i oss.
-Du er fremdeles bosatt i København. Hvor lenge er det til du må flytte til Los Angeles?
Coster-Waldau stryker seg gjennom håret.
-Min kone er fra Grønland, og vi kunne kanskje bodd der i en periode. Jeg kunne også godt tenke meg å bo i USA, men vet ikke helt hvor. Jeg arbeider aldri i Los Angeles. Og så sitter min familie der og glor? Nei, da er det bedre å bli boende her.
Nukâka heter kona til Nikolaj Coster-Waldau, og hun kan skryte av å ha blitt kåret til Miss Grønland før hun flyttet til Danmark og utdannet seg til skuespiller. Paret har to døtre, på ni og tolv år.
-Å få barn har selvfølgelig endret meg. Det handler om alle de eksistensielle tingene. Meningen med livet, og alt det der. Fokus flyttes og du elsker noen andre høyere enn deg selv. Det gir mening til mange ting i livet. Også jobben min. Det er utrolig tilfredsstillende å kunne forsørge sin familie, sier han.
Sjøl vokste Nikolaj Coster-Waldau opp i Tybjerg, som han sjøl beskriver som en «bitte liten landsby» på Sør-Sjælland.
-Førti innbyggere og tre hus, og jeg vokste opp i ett av dem, sier han og ler.
Moren var bibliotekar, og faren jobbet ute, hovedsakelig på Grønland. Coster-Waldau har vært åpen om farens alkoholproblem, men har også vært påpasselig med å få med at han var mer enn «bare en alkoholiker». Til tross for problemene det skapte, beskriver han oppveksten sin som «skøn og dejlig». Men det er langt fra en knøttliten landsby i en avkrok av Danmark, til London, New York og Hollywood, steder unge Nikolaj drømte om å reise til. Så allerede som 17 åring flyttet han til København.
-Da var jeg ferdig med gymnaset.
-Allerede da du var 17?
-Ja, jeg startet veldig tidlig på skolen. Da jeg var fem.
-Vidunderbarn?
-Overhodet ikke! Jeg tror moren min bare var lei av å ha meg hjemme, sier han og smiler.
For det store norske publikum — som ennå ikke er blitt hekta på «Game of Thrones» — er Nikolaj Coster-Waldau kanskje best kjent som Aksel Hennies nemesis i «Hodejegerne».
-Fantastisk! utbryter skuespilleren spontant når filmen nevnes. —?Det var et skide godt manuskript, Aksel Hennie er en fantastisk skuespiller og Morten Tyldum er en fantastisk regissør.
-«Hodejegerne» vant nylig britiske Empires pris for beste thriller og har skaffet regissør Tyldum jobb i Hollywood. Er du overrasket over at filmen har gjort det så bra internasjonalt?
-Man kunne godt tro at den ville bli en suksess i Norge, kanskje også i Norden, men at den vinner Empire Award, er helt sinnssykt. Helt fantastisk. Og det er en stor kompliment til Morten Tyldum, for det er først og fremst hans fortjeneste.
-Du er også snart aktuell i Erik Poppes «A Thousand Times Goodnight».
-Ja, det var en stor opplevelse å jobbe sammen med Erik. En utrolig begavet og svært modig regissør. Det er sjelden jeg får lyst å bruke ordet kunstner, men i dette tilfellet er det på sin plass.
-Du har også jobbet med Nils Gaup i «Misery Harbour» og «Kautokeino-opprøret». Er det et fellestrekk som skiller norske regissører fra andre?
-De tre kunne like godt kommet fra tre forskjellige land. Det de har felles er at de alle er veldig personlige og veldig pasjonerte. Det var alle meget gode opplevelser. Jeg kommer gjerne tilbake. Når man snakker om forskjellen på amerikanske og europeiske produksjoner, er det først og fremst størrelsen som skiller dem.
Når det gjelder størrelse er det neppe noe som overgår «Game of Thrones». Hvis alt går etter planen kommer serien, som antakeligvis er det dyreste som er laget for tv så langt, til å rulle og gå i minst fire år til. Nikolaj Coster-Waldau må nok finne -Jeg opplever det ikke som et problem å bli gjenkjent, men noen ganger hender det jeg er litt misunnelig på Lena Heady og Emilia Clark som bruker parykk i serien, og derfor ikke er så lette å kjenne igjen privat, sier han og legger til at den enorme suksessen til «Game of Thrones» kom overraskende på ham, som det gjorde på alle de medvirkende.
-I Danmark hadde første sesong knapt blitt vist på tv, så da jeg dro til Comic Con i USA etter premieren, og møtte en hall med seks tusen fans som gikk helt amok, føltes det overveldende. Og merkelig. Det er jo bare en tv-serie, sier han og stryker seg -Men iblant skulle jeg ønske jeg kunne klippe meg, for Jamie Lannister likner veldig på meg. Dessverre.
eirik.alver@magasinet.no
Nikolaj Coster-Waldau, bedre kjent som skurken Jamie Lannister fra «Game of Thrones», retter seg opp. Skyter hodet et hakk fram og flytter kroppen etter. Helt på kanten av stolen. Grunnen til denne reaksjonen er spørsmålet om han etter «Hodejegerne» kunne tenke seg å reise tilbake til Jo Nesbøs univers, for eksempel i rollen som den forsofne politietterforsker Harry Hole.
-En fantastisk rolle. Men jeg tror det står 3000 andre skuespillere i kø for Harry Hole. Men, sier han og smiler bredt. — Hvor leverer jeg inn søknaden?
Det er tidlig vår i København, og danskenes siste stjerne på den internasjonale filmhimmelen har tatt turen fra forstaden Kongens Lyngby til sentrum. Omgitt av en stylist og et par pr-arbeidere, skal han møte pressen i dag. Og de møter kvinns- og mannsterke opp. For den 42 år gamle skuespilleren er heitere enn noen gang. Forrige uke var det premiere på suksessgrøsseren «Mama», denne helgen kan Coster-Waldau sees mot Tom Cruise i sci-fi-eposet «Oblivion». Til høsten blir han å treffe som ektemannen til Juliette Binoche i Erik Poppes nye film «A Thousand Times Good Night», og sist, men definitivt størst, er hans medvirkning i den gigantiske tv-serien «Game of Thrones», som nettopp har begynt på runde 3 på betalkanalene C More og HBO Nordic i Norge — og som i dette øyeblikk blir ulovlig lastet ned på utallige pc-er verden over. Om han virker fullstendig uanfektet av all viraken, skyldes det at han har lang trening. Takket være thrilleren «Nattevakten» (1994), ble Coster-Waldau en overnight sensation — i hjemlandet.
-Jeg kom rett fra teaterskolen til «Nattevakten», og etter det gikk det bare sånn, sier han og klapper hendene sammen.
-Å bli gjenkjent på gata kom veldig fort. I USA var kurven forholdsvis slapp helt til for fem års tid siden, da det begynte å gå brattere oppover. Det har vært et mer organisk — og bedre — karriereforløp, sier han.
«Oblivion» har han ennå ikke sett, og kan derfor ikke si så mye mer om den enn at å jobbe med Tom Cruise var en usedvanlig hyggelig erfaring. Skrekkfilmen «Mama» derimot, har han en klar mening om.
-Åh, jeg er veldig dårlig på å se skrekkfilm. Jeg liker rett og slett ikke å se på dem.
-Du blir redd?
Coster-Waldau nikker sakte.
-Heldigvis er det ikke så angstframkallende å lage skrekkfilm som å se på dem.
-Så innspillingen av «Mama» var ingen ubehagelig opplevelse?
-Nei, nei! Jeg har ikke noe imot å spille i nifse filmer. Det er å se dem etterpå jeg ikke liker.
Heldigvis for filmprodusentene av «Mama» er det åpenbart mange som er tøffere enn Coster-Waldau. Filmen var en av vinterens store publikumssuksesser i USA.
«The things I do for love», sier den kjekke ridderen og skubber et uskyldig barn ut av vinduet høyt oppe i et tårn. Slik introduseres Jamie Lannister i første episode av «Game of Thrones», utvilsomt en av de mest interessante — og så langt mest forhatte skikkelsene tv-serien. Selvfølgelig elsker Coster-Waldau ham.
-Det er mange gode roller i serien, men det var Jamie jeg hele tiden hadde lyst å spille. Åpningen er ekstrem. Han forsøker å slå i hjel et barn mens han knuller med sin tvillingsøster. Det er så mørkt, så twisted, som det kan få blitt. Men jeg vet hvor det ender, jeg kjenner bøkene. Og jeg kan si at han forandrer seg.
-Vår oppfatning av ham forandrer seg også?
-Ja. Det fine med å ha en tv-serie som strekker seg over så lang tid, er at vi får tid til å komme hele veien rundt, hvis du skjønner. Alle mener han er en mann uten ære, en upålitelig fyr og en kongemorder. Men Jamies egen oppfatning er den motsatte.
-Norske Kristofer Hivju spiller også i sesong tre. Har du hatt noen scener med ham?
-Overhodet ikke. Jeg tviler på at vi kommer til å ha det, sier Coster-Waldau, og legger til at produksjonen er så stor, og spilt inn på så vidt forskjellige steder som Marokko, Island, Irland, Malta og Kroatia, at det er flere av skuespillerne han knapt har hilst på.
-I forbindelse med premieren på tredje sesong ble vi alle flydd inn til Los Angeles. Kvelden før var det middag på hotellet, og det var første gang jeg hilste på flere av skuespillerne. Og nå er vi ferdige med tredje sesong! Det er helt vilt, det er så stort dette her.
-Vi som ser på har en slags idé om at dere alle sammen kjenner hverandre?...?
Han ler.
-Det stemmer overhodet ikke.
-Hvis du aldri har bodd i et engelskspråklig land, hvordan er du blitt så dyktig på å snakke engelsk fullstendig fri for aksent?
-Øvelse. Det er en av de tingene jeg undervurderte. Hvor lang tid det tok. Og jeg jobber fremdeles med det. Det er ikke bare et spørsmål om muskler og teknikk, det handler også om følelser. Det er interessant hvor dypt aksent og språk sitter i oss.
-Du er fremdeles bosatt i København. Hvor lenge er det til du må flytte til Los Angeles?
Coster-Waldau stryker seg gjennom håret.
-Min kone er fra Grønland, og vi kunne kanskje bodd der i en periode. Jeg kunne også godt tenke meg å bo i USA, men vet ikke helt hvor. Jeg arbeider aldri i Los Angeles. Og så sitter min familie der og glor? Nei, da er det bedre å bli boende her.
Nukâka heter kona til Nikolaj Coster-Waldau, og hun kan skryte av å ha blitt kåret til Miss Grønland før hun flyttet til Danmark og utdannet seg til skuespiller. Paret har to døtre, på ni og tolv år.
-Å få barn har selvfølgelig endret meg. Det handler om alle de eksistensielle tingene. Meningen med livet, og alt det der. Fokus flyttes og du elsker noen andre høyere enn deg selv. Det gir mening til mange ting i livet. Også jobben min. Det er utrolig tilfredsstillende å kunne forsørge sin familie, sier han.
Sjøl vokste Nikolaj Coster-Waldau opp i Tybjerg, som han sjøl beskriver som en «bitte liten landsby» på Sør-Sjælland.
-Førti innbyggere og tre hus, og jeg vokste opp i ett av dem, sier han og ler.
Moren var bibliotekar, og faren jobbet ute, hovedsakelig på Grønland. Coster-Waldau har vært åpen om farens alkoholproblem, men har også vært påpasselig med å få med at han var mer enn «bare en alkoholiker». Til tross for problemene det skapte, beskriver han oppveksten sin som «skøn og dejlig». Men det er langt fra en knøttliten landsby i en avkrok av Danmark, til London, New York og Hollywood, steder unge Nikolaj drømte om å reise til. Så allerede som 17 åring flyttet han til København.
-Da var jeg ferdig med gymnaset.
-Allerede da du var 17?
-Ja, jeg startet veldig tidlig på skolen. Da jeg var fem.
-Vidunderbarn?
-Overhodet ikke! Jeg tror moren min bare var lei av å ha meg hjemme, sier han og smiler.
For det store norske publikum — som ennå ikke er blitt hekta på «Game of Thrones» — er Nikolaj Coster-Waldau kanskje best kjent som Aksel Hennies nemesis i «Hodejegerne».
-Fantastisk! utbryter skuespilleren spontant når filmen nevnes. —?Det var et skide godt manuskript, Aksel Hennie er en fantastisk skuespiller og Morten Tyldum er en fantastisk regissør.
-«Hodejegerne» vant nylig britiske Empires pris for beste thriller og har skaffet regissør Tyldum jobb i Hollywood. Er du overrasket over at filmen har gjort det så bra internasjonalt?
-Man kunne godt tro at den ville bli en suksess i Norge, kanskje også i Norden, men at den vinner Empire Award, er helt sinnssykt. Helt fantastisk. Og det er en stor kompliment til Morten Tyldum, for det er først og fremst hans fortjeneste.
-Du er også snart aktuell i Erik Poppes «A Thousand Times Goodnight».
-Ja, det var en stor opplevelse å jobbe sammen med Erik. En utrolig begavet og svært modig regissør. Det er sjelden jeg får lyst å bruke ordet kunstner, men i dette tilfellet er det på sin plass.
-Du har også jobbet med Nils Gaup i «Misery Harbour» og «Kautokeino-opprøret». Er det et fellestrekk som skiller norske regissører fra andre?
-De tre kunne like godt kommet fra tre forskjellige land. Det de har felles er at de alle er veldig personlige og veldig pasjonerte. Det var alle meget gode opplevelser. Jeg kommer gjerne tilbake. Når man snakker om forskjellen på amerikanske og europeiske produksjoner, er det først og fremst størrelsen som skiller dem.
Når det gjelder størrelse er det neppe noe som overgår «Game of Thrones». Hvis alt går etter planen kommer serien, som antakeligvis er det dyreste som er laget for tv så langt, til å rulle og gå i minst fire år til. Nikolaj Coster-Waldau må nok finne -Jeg opplever det ikke som et problem å bli gjenkjent, men noen ganger hender det jeg er litt misunnelig på Lena Heady og Emilia Clark som bruker parykk i serien, og derfor ikke er så lette å kjenne igjen privat, sier han og legger til at den enorme suksessen til «Game of Thrones» kom overraskende på ham, som det gjorde på alle de medvirkende.
-I Danmark hadde første sesong knapt blitt vist på tv, så da jeg dro til Comic Con i USA etter premieren, og møtte en hall med seks tusen fans som gikk helt amok, føltes det overveldende. Og merkelig. Det er jo bare en tv-serie, sier han og stryker seg -Men iblant skulle jeg ønske jeg kunne klippe meg, for Jamie Lannister likner veldig på meg. Dessverre.
eirik.alver@magasinet.no
