Under den sittende regjeringen har Norge brukt titalls milliarder kroner på innvandring. I tillegg vokser de fremtidige forpliktelsene i ekspressfart.

Tips oss 2400
Historisk høy innvandring under de rødgrønne, kombinert med sosiale rettigheter, gjør at statens nettoutgifter og forpliktelser vokser med ekspressfart, skriver Finansavisen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har offentlige utgifter overskredet skatteinntektene fra arbeidsinnvandring med 71 milliarder kroner under den sittende regjeringen. Dette tilsvarer en "skatt" på 28.000 kroner pr. yrkesaktiv i Norge.

- Kostnaden bæres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen, eller i form av lavere kapasitet eller kvalitet på ulike velferdstilbud over tid, som blant annet helse og utdanning, sier seniorforsker i SSB, økonom Erling Holmøy til avisen.

Store forpliktelser

De 246.000 innvandrerne som har kommet etter 2005 har, ifølge avisen, ikke bare kostet 71 milliarder kroner så langt.

Innvandrerne har også fått rett til offentlige goder som vil koste 376 milliarder kroner mer enn de vil komme til å betale i skatter og avgifter, gitt at velferds- og skattesystemet ikke endres.

Hver gang én ikke-vestlig innvandrer kommer til Norge, påtar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse på 4,1 millioner 2012-kroner.

Tallene knuser myten om at innvandring er lønnsom.

Statsminister Jens Stoltenberg har så langt ikke vært tilgjengelig for kommentar. Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet skriver følgende i en epost til Dagbladet:

«Vi tar ikke i mot asylsøkere fordi det lønner seg, men fordi vi har forpliktelser i det internasjonale samfunnet og overfor mennesker som trenger beskyttelse.
 
De siste årene er det særlig arbeidsinnvandringen som har økt. Arbeidsinnvandrerne har gitt oss tilgang til kompetanse og arbeidskraft vi ellers ikke ville hatt. Dette har avhjulpet flaskehalser i norsk økonomi. En stor andel av innvandrerne er i 20-30 årsalderen når de kommer. Det innebærer at det er hjemlandet deres som har betalt utgiftene knyttet til oppvekst og utdanning, ikke Norge.
 
Vi har ikke hatt mulighet til å kontrollere de anslagene som oppgis. Samtidig må vi huske på at også vi som ikke er innvandrere over livsløpet i gjennomsnitt mottar mer fra fellesskapet enn det vi betaler i skatter og avgifter. Dette gjenspeiles i at nesten hver 10. krone som brukes over offentlige budsjetter nå hentes fra Statens pensjonsfond utland.»