Det var en av de fineste vårdagene i fjor, og Oslo våknet forsiktig mens byen gjorde seg klar til å avslutte mai med sol, forventninger og dagligdagse gjøremål.

Men en 18-åring fra Canada og noen ti tusen norske tenåringsjenter ville det annerledes.

Da Justin Bieber inntok Operataket rett før kl. 21, etter en dag med rykteflom, venting og ungpikehyling hadde Oslo forvandlet seg fra en sløv liten hovedstad i Europa til et popslagmark som gjorde at den amerikanske kjendisgiganten TMZ serverte overskriften: «Norway Cops Threaten State of Emergency». Altså at norsk politi truer med å erklære unntakstilstand.

Du har hørt historien før, så vi skal gjøre det kort: Justin Bieber var i byen, og Oslo gikk amok.

Skrikende jenter erobret gatene og tvang ordfører Fabian Stang til å gjemme seg bak et tre, popprinsen tittet flørtende fram fra hotellrommet på Royal Christiania etter lunsj med hotellkongen Petter Stordalen, og gjemt i kulissene sto Biebers mektige manager Scooter Braun og highfivet seg selv.

I hvert fall tror vi han må ha gjort det, for kaosdagen var begynnelsen på Biebers utrolige norske eventyr.

For når Bieber i dag inntar Telenor Arena for å holde hoff i tre dager, er omsetningen og hysteriet unikt i europeisk sammenheng.

Faktisk er det bare de svenske Bieber-fansene som er nesten like dedikerte som oss her hjemme.

- Vi hadde over 120.000 individuelle forsøk på å kjøpe billetter til konsertene, så jeg er sikker på at vi kunne solgt I hvert fall 100.000 billetter, sier arrangør Peer Osmundsvaag i Atomic når beskriver hvordan alle billettene ble solgt på minutter.

Når vi ser nærmere på Biebers bedrifter i verdens tredje største musikkmarked, Tyskland, framstår Telenor Arena-salget overveldende.

I månedsskiftet mars/april gjennomførte Bieber totalt seks konserter, fordelt på like mange byer, i Tyskland. Alle konsertene i arenaer som har en mindre publikumskapasitet enn Telenor Arenas 22.000.

Den største av dem, O2 Arena i Berlin, har et publikumstak på rundt 15.000 gjester, avhengig av hvor man plasserer scenen. Da vi gjennomførte et billettsøk til alle konsertene noen uker før konsertdato, var ingen av dem utsolgt. Berlin - med sine 3,4 millioner innbyggere - hadde på det tidspunktet tusenvis av Bieber-seter å velge og vrake i, folk var rett og slett bare middels interessert.

To dager før Biebers konsert i Dortmund var det fremdeles ledige billetter i åtte av åtte billettkategorier.

Justin Bieber har solgt mindre billetter i seks tyske byer enn i Oslo alene, og Tyskland er ikke i noen særstilling. Frankrike fikk tildelt to konserter i arenaer langt mindre enn Telenor. Le Zenith i Strasbourg rommer 12000 besøkende og man kunne kjøpe billetter i alle kategoriene få dager før konsertstart.

Det moderate billettsalget nedover i Europa forteller at Norge er i en særstilling, men også billettprisene sier sitt om hvor lukrativt Norge er for Bieber-forretningen.

Der hvor de dyreste billettene i Strasbourg beløper seg til 635 kroner, måtte man ut med 885 kroner for en plass i den gylne sirkelen i Telenor Arena.

Skurkene som driver med videresalg har også dårlige dager utenfor Norge.

Tar man et kjapt sveip innom ulike svartebørssider, er det billettene til Telenor Arena som står høyest i kurs. På nettstedet viagogo.com må man ut med 2000 kroner for de beste ståplassbillettene, mens det har vært dumpingpriser på konsertene i Nederland og Frankrike.

I Nederland, hvor Bieber spilte før Oslo, fikk man billetter til 30 euro - drøyt 200 kroner - en liten uke før konsert.

Hvorfor ble Norge en nasjon av beliebers?

Vi må tilbake til den kaotiske maidagen i fjor for å finne årsaken til entusiasmen.

Oslo var en av få byer som fikk hemmelig, eksklusivt lanseringsbesøk av Bieber. Det som var et dårlig organisert artistbesøk med flere uforberedte aktører, minnet også om det som kalles «crowd crazing».

Fenomenet, som beskrives inngående av G. Keith Still - verdens ledende ekspert på såkalt «crowd management» - på hans hjemmeside, oppstår når store folkemengder blir ledet via lokkende beskjeder og lovnader om eksklusive tilbud. Akkurat slik Justin Bieber og Universal Music gjorde med kryptiske tekstmeldinger og hemmelighold om konsertsted.

Spesielt nevnes IKEA som en aktør som benytter seg av denne praksisen når de åpner nye varehus eller har spesialtilbud, og for den svenske kjeden har det flere ganger endt med dødsfall.

I stedet for å kontrollere og informere en folkemengde, gir man fra seg all regi. Resultatet er - på godt og vondt - kaos og energi.

Tradisjonen med å piske opp stemningen blant poppublikum går tilbake til 1944, da en ivrig promotor leide inn noen hundre jenter til å skape hysteri rundt en Frank Sinatra-konsert.

Resultatet - med titusenvis av skrikende jenter som fulgte på de innleide - ble omtalt av The New Republic-redaktør Bruce Bliven som «et fenomen av massehysteri man bare ser to eller tre ganger hvert århundre», og Frank Sinatras rykte som tenåringsidol var umiddelbart hogget i stein.

Bieber-besøket på Operataket skapte en liknende bevissthet om at man var med på noe eksklusivt.

Og det at Justin Bieber satte vår egen hovedstad på hodet, bidro til at han oppleves som nærmere fansen enn for eksempel i Tyskland.

Det at vi i Norge ikke er så fryktelig mange, gjør det også lettere å skape kollektivt begeistring enn et større og mer fragmentert marked som Tyskland.

Så da Atomic Soul la ut de første billettene til Justin Bieber-konsertene i begynnelsen av juli, var energien og begeistringen fra maibesøket fremdeles friskt i minne, og lanseringen av konserten traff perfekt da Bieber-momentumet nådde toppen.

Det er ikke mindre styr nå som Bieber er tilbake.

Nylig ble det nyhetssak om en skole i Ålesund som utsatte tentamen fordi elevene skal på Bieber-konsert.

Internasjonal presse som New York Times, CNN og Wall Street Journal plukket opp saken, ristet på hodet og presenterte Norge på samme måte som da de dekket vår desperate smørkrise for noen år siden.

Det er kanskje typisk norsk å være best, men det er også typisk norsk å være ko-ko og gå av hengslene for en 19 år gammel fyr som synger popsanger.