KONSERT: FORNEBU (Dagbladet): Årets mest spektakulære konsertbegivenhet? Tårets mest opphausede fjortisfest? Århundrets mest ihjelforklarte popfenomen? Årtusenets Elvis? Eller var det årtusenets Donny Osmond?

Samme det, vel. Snart er det i gang på Telenor Arena, og du - belieber eller ei - kan følge Justin Biebers første av tre Fornebu-konserter live her, minutt for minutt, låt for låt, besvimelse for besvimelse.

Og derrrr begynte nedtellingsuret. Konsertstart blir kl. 21.10.

Klokka er 21.11, vi er i gang med introen. Video ruller over skjermen. Pang, fyrverkeri, støy og ekstase.

Og der kommer hovedpersonen selv flyvende inn med vinger.

Justin Bieber spiller i hvitt fra høyre mot venstre fra her vi sitter.

Klokka 21.14 er musikken i gang.

1. «All Around The World»

Justin er ute på catwalken, vokalen ligger langt bak der et sted, bak drønnet fra publikum og en foreløpig dump basslyd. Jeg tror ingen av kidsa her bryr seg med lydparametrene, men det er mye dans og mye ullen bangerlyd her akkurat nå. Men for all del, dette er konsertåpning, et rituale, og Justin Bieber + konfetti er alt en 12-åring kan begjære her og nå.

2. «Take You»

Dette er en svært funksjonell kraftpakke av en låt, det skrus på lyden, Bieber er mye mer tilstede enn han var i åpningen. Han egger opp dette til noe av det nærmeste denne konserten vil komme en real klubbfest - selv om sikkert halvparten her ikke helt vet hva det innebærer. Umiddelbar opptur.

Tar av seg solbriller - og jakke. Nesten naken, altså - etter decibelnivået å bedømme.

3. «Catching Feelings»

Dramaturgien er veldig human i Biebers faste sett. Her kommer første pustepause for emosjonelt overopphetede beliebers. En av hans smekreste r&b-/soulforsøk, gammelskole nok til å appellere i foreldresegmentet. Men kunne med fordel vært framført enda mer følsomt, enda mer sensuelt. Litt avmålt, litt forsiktig.

4. «Throwback Megamix»: «One Time» / «Eenie Meenie» / «Somebody To Love»

Ujevnt potpurri som innledes med søte «One Time» og følges opp av Sean Kingston-duetten «Eenie Meenie». Bieber har ikke riktig «sunget seg inn» i konserten ennå, men her kommer glowsticks fram og pumpende arenapop hjelper konserten opp mot marsjhøyden. «Somebody To Love» er siste etappe i dette kinderegget, men det er som å åpne det med en litt kjedelig leke som er lett å sette sammen. Ikke noe å sette på hylla, men stemningen er nå godt oppe på terningkast fem hos publikum.

5. «Love Me Like You Do»

Etter en liten pause med velredigert selvskryt/snikskryt på skjermen, roes det ned med ballade igjen. Kledd i svarte skinnklær nå, med hvit paraply (solidarisk da, gjørmehullet utenfor Telenor Arena tatt i betraktning). Men det er fortsatt noe litt distansert over sangeren og artisten Bieber her. «Han kommer ikke helt ut», som de pleier å si i «Idol». Mulig publikumsskrikene utgjør en slags barriere, eller så er jeg bare gammel og kresen.

6. «She Don't Like The Lights»

Justin Bond tar over videoskjermen, detektimehardrock og tunge gitarer med kjekkasvideo i bakgrunnen. Jeg er litt svak for denne personlig, det er en låt som framstår som litt farligere og råere, uten at det er påtrengende. Og bra samsvar mellom videodramaturgi og låt - høydepunktet så langt. Vår mann iført den hatten som alle sjuåringer får mamma til å kjøpe på Hennes & Mauritz.

7. «Die In Your Arms»

Den kalkulerte Motown-retrosoulballaden som kan overvinne selv de mest skeptiske belieberpårørende. Litt sånn ishalltung i groovet her, dunk dunk i stedet for den duvende svaien den har på plate. Men dette er samtidig en slik låt hvor vi burde få høre sangeren Justin Bieber enda mer. Med mine ører på sete 13, rad 6, felt E, høres det ikke ut som lydmannen har noen vesentlig tillit til Biebers evner som vokalt fyrtårn.

8. «Out Of Town Girl»

Vovede bilder, hud i svart-hvitt, glir over skjermen, Justin geleides ned scenetrappen av sine kvinnelige dansere. Sexobjektet Biebers mest åpenlyse nummer til nå. Kjedelig låt som trenger å bli hevet av at Justin selv filmer med tv-kamera oppetter catwalken. Til kollektiv ekstase, selvsagt. Og mer blir det når han kler av seg helt ned til singlet. Og viser 12 kvadratcentimeter magehud.

9. «Be Alright»

Justin heises opp i kran for å synge en av settets akustiske numre. Dette er det nærmeste vi er kommet Justin så langt. Si hva du vil om kassegitarplata hans, den er rimelig ubrukelig, men dette funker helt usedvanlig bra i dette formatet. Forglemmelig låt, men en underlig mektig opplevelse like fullt.

10. «Fall»

Mye finere låt enn den forrige, vi som har levd en stund vil si den er litt Tracy Chapman-aktig, men momentumet stopper litt der han står og spiller kassegitar oppi krana. Men kommer han til å forlenge kransettet sitt med den enda finere «Yellow Raincoat»? Han spilte den sist i Nederland, etter mange konserters pause. Norge har fortjent den, eller hva?

Viser litt mer hud og takker fansen. Fikser på headsettet sitt. Gullhanskene sitter bra. Ingen gul regnjakke.

11. «Never Say Never»

Masete låt, best egnet til å rocke opp stemningen etter Vise-Justin. Men den har sin funksjon - herfra og ut skal det være fullt trøkk og mer og mer hits.

12. «Beauty And A Beat»

Mot tampen av denne låten spiller Justin trommer - mulig trommespillet hans er mer autentisk enn den eventuelle singbacken hans. Før det har vi opplevd et plutselig sonisk klarsyn, det er akkurat som om hele soundet åpnet seg opp litt. Blir bedre konsert av det, forhåndsinnspilt musikk eller ikke. Ingen vits i å ta denne debatten her nå - det er ikke det en Bieber-konsert handler om. Totalopplevelsen på vei opp her.

13. «One Less Lonely Girl»

Manifestet, partiprogrammet, valgflesket. «Jeg skal gjøre deg mindre ensom». Jeg, Justin. Din venn for alltid. Denne sangen er en varm hånd, en klem, en armkrok, et kyss, eller bare en drøm. Tror denne låten illustrerer fenomenet Bieber/beliebers mer presist enn mye annet i hans katalog. Når en jente fra publikum får sitte på tronen og gispe, projiseres 20.000 lengsler over på henne. Fin låt også.

Generell oppsummering så langt: dette er en jevnt og konsistent show, ingen blemmer, men heller ingen enkeltlåt som har oversteget maksforventningene.

14. «As Long As You Love Me»

En av hans tøffeste låter, ganske bra utført. Bangerkjøret som inntreffer et stykke ut i låten er mektig i arenaformat, og når Bieber heiser opp på en pidestall i enden av catwalken kommer en ny decibelpeak fra publikum. Varm i trøya - jeg mener vaffelskinnjakka - nå.

15. «Believe»

Sitter bak hvitt flygel. Siste låt før ekstranumrene. Det er nå konserten skal gå fra forutsigbar og jevnt godkjent. Vi får se. Bar overkropp under jakka hjelper et stykke på vei. Mer pyro monner litt. Skrikende sologitar må med. Gospelkor og mer sologitar - dette er langt på vei hans «November Rain» slik det spilles her. Bare at han ikke kan vræle som Axl Rose. Joda, dette er stadionunderholdning. Med trykk på første ord. Pompøs, intens og påtrengende insisterende. Hybris og for store sko, muligens, men moro.

16. «Boyfriend»

Oppsiktsvekkende kort pause før ekstranumrene. Ikke vond å be. Men nå skal jeg være litt kresen her: konserten bør løfte seg skikkelig på slutten her. «Boyfriend» er bombastisk framført her, røyk og smell og alt det der, det legger seg både over og under det som er hans nest mest effektive hitlåt. Gruppedans ute på catwalken. Det verste for 12-åringene nå er å sakte innse at han snart er borte.

17. «Baby»

Uvergelig allsangkaraoke. Monsterhit. Gjennombruddhit. Signaturlåt. Og der ryker singleten. Står og «deiger seg» som de sier i Hedmark, mens «Baby» synges og spilles (avspilles, muligens) på det som føles som dobbel hastighet. Mer pyro og konfetti. «Now I'm All Gone», ruller det over skjermen i bakgrunnen. Justin Bieber synker ned i et hull på scenen og er borte. Trolig allerede på hotellrommet.

Men i morgen er han tilbake. Det bør potensielt kunne være bedre, og gjerne inneholder noen flere topper. Til gjengjeld få, om noen bunnpunkter. For ni av ti er dette terningkast seks uansett, for resten av oss er det terningkast et sted mellom 3,5 og 4,9.

En ganske bra kveld for alle, med andre ord.