Journalist Mikael Godø spør i Dagbladet 2. april om hvorfor planforslaget for Filipstad ikke er «betraktelig grønnere». En konstruktiv debatt om hva som er bra for Filipstad handler ikke nødvendigvis om at tegningen med mest grønnfarge er det beste og mest visjonære.

Det planleggingsarbeidet som nå pågår for Filipstad er en direkte oppfølging av bystyrets vedtak om Fjordbyplanen fra februar 2008. I vedtaket fra de folkevalgte angis det konkrete premisser for det videre planarbeidet, blant annet antall kvadratmeter gulvflate for nybygg, andel boliger, størrelse på park og grøntområder, miljø- og klimavennlig byutvikling, gang- og sykkelveier, fergeterminalløsning og Havnepromenaden. Når det gjelder park- og grøntområder så har bystyret bestilt minimum 100 dekar på Filipstad.

For kommunen er Filipstad-området en viktig del av byutviklingen for å utvide sentrum vestover. I tillegg skal Filipstad gi et bidrag til å møte den sterke byveksten vi står overfor i Oslo frem mot 2030. Utbyggingen på Filipstad og vestover er derfor et viktig grep for hele Oslos utvikling, og den vil kunne dekke ulike behov som oppstår i en by som vokser.

Vårt utgangspunkt for planleggingen av Filipstad er derfor et annet enn plansmias innspill til planforslaget (som lå til offentlig ettersyn i februar og mars 2012.) Vi kan ikke fritt løsrive oss fra hva de folkevalgte har bedt oss å utrede. Det gjelder å sikre at slike planprosesser er åpne og tilgjengelige. Vi skal ivareta fellesskapets interesser, som å sikre den arealbruken bystyret har bestilt, for eksempel gjennom at fergeterminalen på Hjortnes har fremtidsrettede utviklingsmuligheter der den ligger i dag.

Det er godt å se at høringsperioden brukes slik de skal, ved at forslag og motforestillinger skal fremkomme i den offentlige debatten. Flere av plansmias ideer er friske og visjonære, men dessverre ikke gjennomførbare med de rammebetingelsene som er satt. Ideene innholder en del vesentlige ulemper. De viktigste er knyttet til transport og miljø.

Terminalen håndterer i dag 300 000 tonn gods i året og derfor må den ligge så tett som mulig på hovedveinettet (E18) slik at miljøbelastningen fra havnetrafikken avgrenses mest mulig geografisk. En terminal med så omfattende godshåndtering kan ikke overbygges med en park (i motsetning til de terminalene plansmia viser til, Yokohama- og Shanghai-terminalene, som kun er passasjerterminaler). Ny tunnel for E18 må tilfredsstille krav til sikkerhet, (brann, ulykker) og trafikkavvikling. Å flytte terminalen og bygge plansmias idé til motorveitunnel mener etaten gir et dårlig byplangrep. Fergeterminalen vil da trekkes inn i det nye boligområdet og legges på det arealet på Filipstad som har den største «herlighetsverdien» som rekreasjonsområde.

Skoler og skolegårder kan ikke ligge som nærmeste nabo til motorveiramper. Bygging av minst 3000 nye boliger krever at det avsettes nok uteareal og solinnfall for å oppnå gode bokvaliteter. Ideene om skolen ved Generaldirektørboligen og de små boligkvartalene er derfor svake. Når det gjelder å få til en attraktiv grønn parkforbindelse fra Tinkern til fjorden så ser vi at Plansmia har samme intensjon som kommunens planforslag, og slik forbindelse inngår også i det forslaget, med juridisk sikring av arealer til parkbro over motorveien og Framnes-allmenningen ned til Brannskjærparken.

Oslo kommunes planer for Filipstad er basert på høye ambisjoner for området. Målet er at Filipstad skal bli en spydspiss inn i en mer miljøvennlig fremtid, men også visjonære planer må bygge på gjennomførbare strategier. Dette mangler Plansmias forslag.