Jenny Hvals nye plate er mørk og underfundig vakker om hverandre.

Torgrim Øyre torgrim.oyre@dagbladet.no

fredag 19. april 2013, kl.11:27

«Innocence is Kinky»

Artist: Jenny Hval
Plateselskap: Rune Grammofon

Se våre siste filmtrailere

ALBUM: En ting er sikkert, multitalentet Jenny Hval gir ikke ved dørene. Hennes fjerde soloalbum, det andre under eget navn, er en tung og vekselvis mørk og styggvakker materie å trenge inn i.

Man skal ikke lenger en til første tekstlinje i åpningslåten «Innocence is Kinky», før Hval setter albuen under haken på deg. «That night, I watch people fucking on my computer», proklamerer hun over en statisk rytme og fragmenterte gitarriff.

Vokalt veksler hun mellom spoken words, det atonale og melodisk vakre. Noe som gjør at uroen aldri helt slipper taket.

«Mephisto in the Water» er på sin side underfundig og vakker i all sin lekne tilbakeholdenhet.

Hval utfordrer de fleste parametrer innen konvensjonell pop- og rockmusikk, være seg tekstmessig, strukturelt og instrumentalt. Hun blander garagerock, vever pop med improvisasjon, spoken word og støykollasjer.

Hval er utvilsomt en artist med en beundringsverdig kreativitet og gjennomføringsevne.

De fleste vil nok finne dagens Jenny Hval hakket vanskeligere å knekke enn den smarte men mer strømlinjeformede popen hun serverte som Rockettothesky, men det gjør henne ikke mindre betydningsfull.

I denne artikkelen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler