EN sliten og skuffet fotballspiller er sjeldent noe troverdig vitne. Ikke Kristofer Hæstad heller som i minuttene etter enda et VIF-tap, sa det han ikke skulle ha sagt:

- Vi fortjente bedre.

For det gjorde ikke Oslo-klubben. Slett ikke mot Start, absolutt ikke mot Strømsgodset, heller ikke mot Odd, men kanskje mot Brann. Den serieåpningen ble forøvrig spilt for lenge, lenge siden. Etterpå har VIF tatt sine eneste poeng hjemme på Ullevaal mot Sogndal.

Og de tre var nesten ikke fortjente engang.

DERFOR stryker vi tilfeldigheter som forklaring på en av storklubbens dårligste sesonginnledninger. Når Kristofer får tittet på denne kampen, er han sannsynligvis med på det.

Det den vikarierende VIF-kapteinen da får se er et lag i dårlig balanse med et par åpenbare svakheter som trenger adskillig mer enn flaks for å komme på offensiven igjen. Det har også klubben ressurser til både på trenerbenken, i spillerstallen og i statusen som en av Tippeligaens økonomisk sterkeste.

Foreløpig ser det bare ikke slik ut.

HVOR dypt den svake sesongstarten sitter hos enkelte av VIF-spillerne, var det mulig å ane i et par meningsløse klareringer i situasjoner der det ellers var tid og rom nok til å få kontroll over ballen. Om det da ikke skorter på kvaliteten? For det er den mistanken som kommer snikende i et VIF-forsvar som foreløpig har lekket både på midten og på begge kantene.

Mot Start kom feilene før pause heldigvis litt lenger fram på banen. Gang på gang ble det brudd imot i midtbaneleddet. Det kan være ille nok for et VIF-mannskap som så langt denne sesongen også har slitt fælt i omstillingsfasene, men denne gangen holdt det defensivt en omgang.

Litt framgang altså.

OG den framgangen gikk det an å spore offensivt også. Bitte, litte grann. For av og til strøk ballen lekkert gjennom midtbaneleddet på få touch og fikk et egentlig langt røffere og mer løpssterkt hjemmelag til å se overkommelige ut.

Det var bare ikke sant.

Isolert sett kan kanskje innleide Jan Lecjaks sitt mislykkede tilbakespill til egen keeper bortforklares som en tilfeldighet. Det er bare det at tsjekkeren har trøblet på venstrebacken siden han ankom klubben, og det på en måte som minner både spillere og fans om at VIF først og fremst har skaffet seg potensielle forsterkninger alt for seint.

JA; det har vært noen ok perioder i alle de fem seriekampene, men først og fremst har det vært en nesten sammenhengende framvisning av et uferdig lag. Forsvaret er ikke samspilt, midtbanen har ikke hatt stort annet enn Christian Grindheims boblende spillelyst og framover mangler det struktur. Pluss på med ujevn defensiv jobbing, begrenset løpsradius og en serie misforståelser i helt enkle situasjoner, og du får et lag som ikke er i nærheten av å oppfylle egne ambisjoner.

Og som dessuten er ganske langt fra flere poeng.

EGENTLIG trodde jeg Mohammed Fellah tilbake fra skade skulle lappe sammen all denne begredeligheten. Det skjedde ikke. Også han trenger kamptrening.

Men mest trenger dette VIF-laget en tydeligere retning. Det var antydning til det da Torgeir Børven ble byttet ut med Aaron Samuel som spiss i andre omgang. Børven er en fin målscorer, men ikke typen som sprer trygghet på topp i et famlende lag. Mot Starts sterke midtstoppere ble han nærmest spist opp.

Med Samuel på topp klarte gjestene å etablere seg høyere i banen. Det holdt til spillemessig framgang, men ikke til noe mer. Selv i andreomgangen var det langt mellom sjansene.

Det er også en grei grunn til at VIF fortsatt taper.


Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.