• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Et utrolig prosjekt er under utvikling i Nederland. Organisasjonen Mars One er i full sving med å forberede den første menneskelige bosettingen på den røde planet.

Endelig blir det mening i David Bowies klassiker «Life on Mars».

Prosjektet er beregnet å koste seks milliarder dollar. Pengene skal hentes fra sponsorer og reklameinntekter, ettersom hele livet på Mars skal filmes og sendes til Jorden som et gigantisk Big Brother-show, ifølge NBC News.

De først ankommende tar Mars i besittelse i 2023. Hvis alt går etter de himmelstormende planene.

Aldri tilbake

Hvis du er du lei av livet på Jorden, kan det være en glimrende ide å melde seg på. Blir du en av de utvalgte, vil du aldri mer komme tilbake. Aldri mer få kjenne duften av skog, fjære - og fårikål!

I stedet må du kjempe mot universets kjente og ukjente utfordringer. Stråling, nesten vektløshet og en atmosfære av den minimalistiske sorten er bare noen av utfordringene på Mars.

Det hele skal til enhver tid TV-sendes til Jorden, som en utenomjordisk Big Brother i den virkelige realityklassen.

Allerede har over 40 000 personer meldt sin interesse til Mars One.

Utvelgelsen av nybyggerne starter til høsten. I første omgang skal det plukkes ut 40 kandidater, som skal gjennomgå omfattende tekniske, fysiske og psykiske tester og trening.

Til slutt blir fire personer plukket ut og sendes avgårde på en syv måneders reise.

Svekket kropp

Allerede etter kort tid vil nybyggerne oppleve betydelige endringer i kroppen. Både bein og muskler vil raskt bli svekket, ikke minst som følge av mindre tyngdekraft, skriver BBC.

Grunnleggeren av prosjektet er den nederlandske entreprenøren Bas Lansdorp. Han har allerede knyttet til seg Paul Römer, som er en av skaperne av den jordiske versjonen av Big Brother.

Etter at de fire første jordiske marsboerne har bygd opp leiren, vil de bli supplert av ytterligere fire personer. Etter planen skal det i 2033 bo 20 mennesker på Mars.

Nybyggerne vil for det meste være opptatt med forskningsarbeid. Men de får også fritid.

- De vil selvsagt ha fritid og i denne fritiden kan de se på TV, spille dataspill, ja, alt en kan gjøre innendørs på jorden. De vil imidlertid få problemer med utendørsaktiviteter, fordi de da må ha på seg en avansert romdrakt, forteller Lansdorp.

Tandberg skeptisk

Den norske romfartseksperten Erik Tandberg er mildt sagt skeptisk til planene. Tandberg vil for alltid være forbundet med rollen som ekspertkommentator under de spektakulære romferdene på 60-tallet, ikke minst da Neil Alden Armstrong satte sin fot på Månen i juli 1969.

- Mars One har åpenbart undervurdert de tekniske, medisinske, økonomiske og tidsmessige problemene som er knyttet til etableringen av en bemannet base på Mars, skrev Tandberg tidligere i år i en kommentar i Vi Menn.

- Planene gir inntrykk av at det hele dreier seg mer om underholdning enn sikkerhet for deltakerne - de har jo likevel bare enveisbillett. Dermed kan det lett oppstå også etiske, moralske og juridiske problemer, mener han.

Nobel-vinner

En av vitenskapsmennene som stiller seg bak prosjektet, er fysikeren Gerard 't Hooft. Han ble i 1999 tildelt Nobelprisen i fysikk for sitt avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken.

- Min første inntrykk var at dette var et ekstraordinært prosjekt fra mennesker med visjoner og fantasi. Men samtidig tenkte jeg, som alle som blir konfrontert med en slik idé, dette vil aldri gå, har han uttalt.

Etter nærmere bekjentskap med prosjektet, har han skiftet mening.

- Dette er faktisk noe som kan gjennomføres. Prosjektet synes å være den eneste veien mennesket kan oppfylle drømmen om å utforske det ytre rom. Det kommer til å bli et veldig spennende eksperiment, uttaler han.