ANMELDELSE: Hun ble dronning 18 år gammel. Hun hersket i 22 år over det eldgamle egyptiske riket og store deler av det østlige Middelhavets kyster.

Hun var gift med sine to brødre, og lot dem begge myrde. Hun fikk en sønn med Julius Caesar, og ytterligere tre barn med den mektige hærføreren Markus Antonius.

Kleopatra talte ni språk, og det sies at hun deklamerte dikt med fløyelsmyk stemme.

Den greske historikeren Plutark skriver at hennes skjønnhet «i seg selv ikke var så oppsiktsvekkende at ingen kunne måle seg med den, heller ikke var den overveldende for den som fikk se henne.

Den amerikanske forfatteren Stacy Schiff, som i den nye biografien om den egyptiske dronningen pretenderer å trenge gjennom historiens mytebefengte villnis, nøyer seg med å antyde at Kleopatra var «liten og smidig».

Og hun går slett ikke god for merkelapper som «lettferdig fristerinne» og «skamløs forførerske», som altfor ofte har klebet ved Kleopatras navn.

Schiff minner om at Kleopatra, foruten å være en skarpsynt regent for sju millioner mennesker, evnet å bygge opp en krigsflåte, bekjempe opprør, avhjelpe hungersnød og regulere en valuta.

Rikere enn noen annen

Det hører med til historien at Kleopatra var «umåtelig mye rikere enn noen annen i Middelhavsområdet», og at ingen kvinne nøt større prestisje enn dronningen av Egypt.

Autentiske portrett har vi bare fra mynter som ble utstedt i hennes levetid. Her framstår hun med ørnenese, fyldige lepper og markert hake. Øynene var brede og dyptsittende, skriver Stacy Schiff.

Uttrykket «honningfarget hud» går igjen i flere beskrivelser, men lite tyder på at Kleopatra var blond — selv om flere av hennes slektninger hadde lyst hår.

Det kan være nødvendig å minne om at Kleopatra VII Filopator var makedonsk greker, født inn i tiende generasjon av Ptolemaios-dynastiet som kom til makten etter Aleksander den stores erobring av Egypt 331 f.Kr.

I kontrast til vår fascinasjonen av skikkelsen Kleopatra — som har inspirert Horats, Dante, Boccaccio, Shakespeare, Händel, G.B. Shaw, Thornton Wilder og Elizabeth Taylor — er det forbausende lite dokumentasjon fra dronningens egen levetid.

Bare ett nedskrevet notat fra hennes samtid er bevart, det er dekretet ginesthoi som er gresk og betyr «La det skje».

Stacy Schiff minner i sin bok om at beretningene om Kleopatra først ble nedtegnet av historikere som Appian, Josefus, Dio, Suetonius og Plutark over hundre år etter hennes død.

Og at det ikke er noen universell enighet om Kleopatras liv; ingen samstemt opplysning om hvem hennes mor var, hvor lenge Kleopatra bodde i Roma, om hun giftet seg med Markus Antonius, eller hvordan hun døde.

Det vil si: Vi vet med stor sikkerhet at hun ikke begikk selvmord ved å la seg bite av en kobraslange.

Trolig inntok hun en blanding av morfin og giftige urter da valget sto mellom døden i Egypt og vanærende fangenskap i Roma under Octavian, Caesars adoptivsønn. Kleopatra ble i året 69 f.Kr. født inn i en familie som i våre dager ville blitt betegnet som sterkt dysfunksjonell med drap og incest på rullebladet.

Mødre lå i krig med sine sønner, søstre og brødre sendte hærstyrker mot hverandre. Plutark, historikeren, forsikret at dette skjedde av nødvendighet i de beste familier fordi «monarkister var en så ytterst usosial ting».

Kleopatra fulgte tradisjonene og giftet seg først med den yngste av sine brødre, den 13 år gamle Polemaios XIII — som tradisjonen tro fordrev søsteren fra palasset i Alexandria.

Historiens store hjul tok fart da den foreldreløse og landsforviste Kleopatra søkte politisk og erotisk allianse med Julius Caesar. Journalisten og forfatteren Stacy Schiff, med Pulitzer-pris for en biografi om Vladimir Nabokovs hustru, skriver i en fortellerstil som er befriende lite akademisk; den er levende og energisk.

Hun er god til å formidle ladede mellommenneskelige forhold, som det jo var mange av i Kleopatras liv.

Med bred pensel maler hun fargerike tablåer — som i skildringen av den berømte flåteferden på Nilen våren 47, et antikkens elevcruise i 90 meters kongelige yachter med stevner av elfenbein, søyleganger, bronsestatuer i akterenden og treverk i sypress innlagt med gull:

«Så seilte Kleopatra og Caesar i det ?flytende palasset' sitt opp langs Nilen med vinden i ryggen. Langs bredden sto daddeltrær bugnende av frukt, mens palmebladene var blitt blasse. Landskapet de seiler gjennom er et hav av gyllent korn, og i trærne lyste bananene gult (...).

De to må ha stanset ved de obligatoriske stoppestedene: pyramidene, som reiste seg over palmene og nesten forsvant i hetedisen, helligdommene og templene i Memphis der Egypts yppersteprester trolig sto klar til å hilse dem velkommen, de 3000 kamrene over og under jorda, labyrinten av granitt og kalkstein, krokodillegudenes helligdom ved innsjøens bredd (...).» Scenen er en voldsom kontrast til dramaet som utspilte seg 17 år seinere da Marcus Antonius og Kleopatra flyktet fra slaget ved Aktion, og alt var tapt.

Kleopatras liv markerer slutten på en epoke og begynnelsen på noe nytt i verdenshistorien.

Etter Kleopatras død ble Egypt romersk provins, og landet ble ikke selvstendig igjen før i det 20. århundre. Seierherren, Octavian, ble Augustus, Romerrikets første keiser.

Og dronningen selv?

Hun har det travlere enn noensinne, i litteraturen, på kino, på strippeklubb. Asteroiden 216 Kleopatra har til og med gitt henne evig liv.