Kripos tror krisen i Europa vil kunne føre til flere kriminelle søker seg til Norge, og sier at politiet ikke greier jobben alene.
BARN SOM BEGÅR KRIMINALITET: 21. august forsøkte to jenter å stjele fra en kunde ved Nordeas minibank i Nygårdsgaten i Fredrikstad. Nærmere tre timer seinere ble en eldre mann frastjålet penger ved en minibank i Sarpsborg. Da politiet arresterte de to ranerne fra Romania fant de ut at den yngste jenta var 14 år - den eldste var 17 år. Foto: POLITIET
ASFALT-MAFIAEN: «Asfaltmafiaen», eller irske reisende miljøer, er grupper som kommer til Norge i den hensikt å selge asfalt- og steinleggingstjenester, har vært et kriminalitetsproblem i flere år. «Skatteunndragelser, og i flere tilfeller trusler rettet mot kunder i forbindelse med markedsføring av tjenestene, er en del av kriminalitetsbildet», skriver Kripos. Foto: SKATTEETATEN
RUMENSKE TYVER: I fjor stjal flere rumenske kvinner gullsmykker fra intetanende eldre mens de ga offeret juggel. Det samme juggelet ble funnet gjemt i bil måneder seinere. Foto: POLITIET
DISSE KRIMINELLE HERJER NÅ:
LITAUISKE BANDER:
I fjor ble det kjent at Kripos regner med at litauiske kriminelle utgjør en betydelig trussel mot Norge. Seinere skrev Dagbladet at politiet regner med at rundt 2000 litauiske kriminelle operer i Norge, Sverige og Danmark.
I en ny Kripos-rapporten knyttes litauiske kriminelle til innbrudd, biltyverier, vold, smugling og menneskehandel. Kripos skriver at «enkelte litauiske nettverk er villige til å utøve grov vold».
Les også: «Slik styrer de litauiske bandene narkotikatrafikken, tyveriene og sexmarkedet»
RUMENERE:
«Politiet har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet», skriver Kripos. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre, noe som gjerne foregår i forbindelse med salg av falske gullsmykker.
I to av de siste dommene i Norge som omhandler menneskehandel for utnyttelse til tvangstjenester og tigging, har ofrene vært barn. I den ene saken ble seks personer i et rumensk nettverk dømt for grov menneskehandel etter å ha tvunget fire jenter under 14 år til å begå kriminelle handlinger som butikktyverier, tigging og salg av falske gullmynter. Saken omhandlet også tvangsarbeid, seksuelle overgrep og tvangsekteskap.
ASFALTMAFIAEN
«Asfaltmafiaen», eller irske reisende miljøer, er grupper som kommer til Norge i den hensikt å selge asfalt- og steinleggingstjenester (ofte omtalt som «travellers»), har vært et kriminalitetsproblem i flere år.
«Skatteunndragelser, og i flere tilfeller trusler rettet mot kunder i forbindelse med markedsføring av tjenestene, er en del av kriminalitetsbildet», skriver Kripos. Første halvår 2012 registrerte politiet observasjoner av miljøet i 22 politidistrikter.
POLSKE BANDER:
I tillegg til vinningskriminalitet og narkotikaomsetting har polske miljøer gjort seg spesielt bemerket når det gjelder alkohol og sigarettsmugling til Norge. Mot slutten av 2010 avdekket norske og svenske tollmyndigheter at særlig polakker fra byen Drawsko Pomorskie, nordvest i Polen, var aktive innen smugling av alkohol og sigaretter. Trenden har fortsatt i 2011 og 2012.
15 april i år ble fem menn og hele 14 stasjonsvogner og varebiler beslaglagt. En rekke personer slapp unna ved å «stikke til skogs». Beslaget var rekordstort. Cirka 17500 liter øl, 1700 liter brennevin og 314000 sigaretter ble smuglet over grensa i løpet av et kvarter.
Les også: «Slik opererer smuglerbandene»
Uka før utløste en polsk smugler en massekollisjon i Drammen, der en 42 år gammel mann fra Lier omkom. Smugleren hadde 1176 liter øl og 133 liter sprit i bilen da han mistet kontroll over bilen ved Liertoppen.
I fjor ble det kjent at Kripos regner med at litauiske kriminelle utgjør en betydelig trussel mot Norge. Seinere skrev Dagbladet at politiet regner med at rundt 2000 litauiske kriminelle operer i Norge, Sverige og Danmark.
I en ny Kripos-rapporten knyttes litauiske kriminelle til innbrudd, biltyverier, vold, smugling og menneskehandel. Kripos skriver at «enkelte litauiske nettverk er villige til å utøve grov vold».
Les også: «Slik styrer de litauiske bandene narkotikatrafikken, tyveriene og sexmarkedet»
RUMENERE:
«Politiet har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet», skriver Kripos. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre, noe som gjerne foregår i forbindelse med salg av falske gullsmykker.
I to av de siste dommene i Norge som omhandler menneskehandel for utnyttelse til tvangstjenester og tigging, har ofrene vært barn. I den ene saken ble seks personer i et rumensk nettverk dømt for grov menneskehandel etter å ha tvunget fire jenter under 14 år til å begå kriminelle handlinger som butikktyverier, tigging og salg av falske gullmynter. Saken omhandlet også tvangsarbeid, seksuelle overgrep og tvangsekteskap.
ASFALTMAFIAEN
«Asfaltmafiaen», eller irske reisende miljøer, er grupper som kommer til Norge i den hensikt å selge asfalt- og steinleggingstjenester (ofte omtalt som «travellers»), har vært et kriminalitetsproblem i flere år.
«Skatteunndragelser, og i flere tilfeller trusler rettet mot kunder i forbindelse med markedsføring av tjenestene, er en del av kriminalitetsbildet», skriver Kripos. Første halvår 2012 registrerte politiet observasjoner av miljøet i 22 politidistrikter.
POLSKE BANDER:
I tillegg til vinningskriminalitet og narkotikaomsetting har polske miljøer gjort seg spesielt bemerket når det gjelder alkohol og sigarettsmugling til Norge. Mot slutten av 2010 avdekket norske og svenske tollmyndigheter at særlig polakker fra byen Drawsko Pomorskie, nordvest i Polen, var aktive innen smugling av alkohol og sigaretter. Trenden har fortsatt i 2011 og 2012.
15 april i år ble fem menn og hele 14 stasjonsvogner og varebiler beslaglagt. En rekke personer slapp unna ved å «stikke til skogs». Beslaget var rekordstort. Cirka 17500 liter øl, 1700 liter brennevin og 314000 sigaretter ble smuglet over grensa i løpet av et kvarter.
Les også: «Slik opererer smuglerbandene»
Uka før utløste en polsk smugler en massekollisjon i Drammen, der en 42 år gammel mann fra Lier omkom. Smugleren hadde 1176 liter øl og 133 liter sprit i bilen da han mistet kontroll over bilen ved Liertoppen.
Les også
(Dagbladet): - Det vi til nå har sett er kanskje bare en begynnelse. Vi ser allerede at krisen i Sør-Europa påvirker oss, sier fungerende leder for taktisk avdeling i Kripos, Eivind Borge, som peker på at en kombinasjon av et stadig rikere Norge og et stadig fattigere Sør-Europa kan bli en motor for økt kriminalitet.
- Norge står utenfor et EU som hvor de fleste landene sliter. Da vil flere og flere kriminelle se på Norge som honningkrukka hvor de kan tjene penger, sier Borge.
I Politidirektoratets omverdensanalyse fra i år skriver at rikdommen i Norge kan «tiltrekke seg utenlandske kriminelle som alene eller sammen med lokale kriminelle utnytter norsk velstand».
- Vi ser at stadig flere kriminelle miljøer retter blikket mot Norge. Dette gjelder spesielt fra Polen, Litauen og Romania, sier Borge, som understreker at de kriminelle er en minoritet blant dem som kommer til Norge.
- De fleste fra disse landene gjør en viktig og avgjørende innsats for Norge, og vi ønsker på ingen måte å stigmatisere folkegrupper, sier Borge. Ifølge Kripos er det nå rumenere som dominerer statistikkene.
- Spesielt når det gjelder tyverier på offentlig sted er det nå rumenske kriminelle som er den dominerende gruppe, sier Borge. Han frykter at den økonomiske krisen og Schengen-utvidelsen med Romania og Bulgaria vil øke presset mot Norge.
Noe av den trenden Kripos har sett er at de kriminelle stadig blir mer profesjonelle - og mer brutale.
- Vi har sett stygge eksempler på at de angriper og raner eldre mennesker. Flere av tilfellene har vært ganske grove, og vi har sett at de har benyttet brutale metoder og stygg vold, sier Borge.
Han sier at den totale utfordringen etter hvert har blitt så omfattende at det vil kreve større innsats fra statsapparatet.
- Politiet klarer ikke dette alene. Det er ingen tvil om at politiet må ta ansvar for kriminaliteten, men de sosiale problemene med den økte immigrasjonen, mengden av saker i tillegg til omfanget av oppfølging og utvisning av personer som kommer til Norge krever enorme ressurser hos politiet. Dermed vil være totalt avhengig av at etater og andre deler av forvaltningen tar tak i disse problemene, sier Borge.
- Vi må bli bedre til å gjenkjenne ofre for menneskehandel, særlig når det gjelder barn, sier Borge, som i tillegg til sjefsjobben i Kripos også sitter som leder av sekretariatet i samordningsorganet, som i tillegg til Kripos består av den assisterende politidirektøren, den assisterende riksadvokaten og politimesteren i Oslo. Både menneskehandel og mobile kriminelle er viktige satsingsområder for samordningsorganet.
- Vi frykter at situasjon skal eskalere og vi tar trusselen fra de kriminelle på det største alvor. Det er store satsinger for å møte denne utfordringen med grenseløs kriminalitet og menneskehandel, sier Borge. Han forteller at tiltakene som er satt inn, som regionale og nasjonale satsinger med øremerkede stillinger til mobil vinningskriminalitet, har ført til en klar nedgang av blant annet grove tyverier.
- Norge står utenfor et EU som hvor de fleste landene sliter. Da vil flere og flere kriminelle se på Norge som honningkrukka hvor de kan tjene penger, sier Borge.
I Politidirektoratets omverdensanalyse fra i år skriver at rikdommen i Norge kan «tiltrekke seg utenlandske kriminelle som alene eller sammen med lokale kriminelle utnytter norsk velstand».
- Til Norge
Med EU-utvidelsen får ikke bare Norge nye leger, håndverkere og sykepleiere. Også flere kriminelle søker seg til Norge.- Vi ser at stadig flere kriminelle miljøer retter blikket mot Norge. Dette gjelder spesielt fra Polen, Litauen og Romania, sier Borge, som understreker at de kriminelle er en minoritet blant dem som kommer til Norge.
- De fleste fra disse landene gjør en viktig og avgjørende innsats for Norge, og vi ønsker på ingen måte å stigmatisere folkegrupper, sier Borge. Ifølge Kripos er det nå rumenere som dominerer statistikkene.
- Spesielt når det gjelder tyverier på offentlig sted er det nå rumenske kriminelle som er den dominerende gruppe, sier Borge. Han frykter at den økonomiske krisen og Schengen-utvidelsen med Romania og Bulgaria vil øke presset mot Norge.
Brutale
- Vi forventer at trykket mot Europa og spesielt Norge vil øke framover. Det er naivt å tro noe annet, sier Borge.Noe av den trenden Kripos har sett er at de kriminelle stadig blir mer profesjonelle - og mer brutale.
- Vi har sett stygge eksempler på at de angriper og raner eldre mennesker. Flere av tilfellene har vært ganske grove, og vi har sett at de har benyttet brutale metoder og stygg vold, sier Borge.
Han sier at den totale utfordringen etter hvert har blitt så omfattende at det vil kreve større innsats fra statsapparatet.
- Politiet klarer ikke dette alene. Det er ingen tvil om at politiet må ta ansvar for kriminaliteten, men de sosiale problemene med den økte immigrasjonen, mengden av saker i tillegg til omfanget av oppfølging og utvisning av personer som kommer til Norge krever enorme ressurser hos politiet. Dermed vil være totalt avhengig av at etater og andre deler av forvaltningen tar tak i disse problemene, sier Borge.
Menneskehandel
Ordensforstyrrelser, utlendingssaker, vinningskriminalitet, narkotikasmugling — men også menneskehandel og utnyttelse av mennesker til kriminalitet er en del av dette nye bildet.- Vi må bli bedre til å gjenkjenne ofre for menneskehandel, særlig når det gjelder barn, sier Borge, som i tillegg til sjefsjobben i Kripos også sitter som leder av sekretariatet i samordningsorganet, som i tillegg til Kripos består av den assisterende politidirektøren, den assisterende riksadvokaten og politimesteren i Oslo. Både menneskehandel og mobile kriminelle er viktige satsingsområder for samordningsorganet.
- Vi frykter at situasjon skal eskalere og vi tar trusselen fra de kriminelle på det største alvor. Det er store satsinger for å møte denne utfordringen med grenseløs kriminalitet og menneskehandel, sier Borge. Han forteller at tiltakene som er satt inn, som regionale og nasjonale satsinger med øremerkede stillinger til mobil vinningskriminalitet, har ført til en klar nedgang av blant annet grove tyverier.
