MILJØ: Assad Nasir skriver om overforbrukersamfunnet i Dagbladet nylig. Han kritiserer dem som tror det holder med Earth hour, og mener folk bør ha dårlig samvittighet for å ødelegge planeten.

La oss først være enige om én ting. Earth hour hjelper ikke. For å si det slik det er: Jeg skrudde faktisk på lysene, de jeg kunne finne i huset, den kvelden.

Jeg merker faktisk at jeg blir lettere provosert over at det finnes slike som deg, som løper statens ærend for å få inn mest penger under miljøets gode hensikt. For det hjelper heller ikke noe særlig at vi nordmenn betaler så det svir for vårt bruk her oppe i isødet, når man knapt kan se landegrenser og fjell, blå himmel, i Kina, Russland og andre store produksjonsområder.

Jeg bor på bygda. Da både min kone og jeg har lang vei til jobb, blir det HELT UMULIG å være uten bil. Vi forsøkte med en bil, men kabalen gikk ikke opp. Med to biler, og årsavgiftene deretter, høye dieselpriser og høyst uvennlig forbruk av bensin på den eldre bilen som jeg bruker, har jeg ikke har råd til to miljøvennlige biler. Sånn sett er jeg fanget i et dilemma, en ond sirkel som aldri slutter.

Den mest trafikksikre bilen med lavest utslipp bruker kona oftest siden hun kjører lengst og har med barna mest. Det er en dieselbil, for så vidt jeg husker oppfordret staten til det for noen få år siden. Det var før de snudde og mente at diesel var veldig miljøfarlig, og skrudde prisene opp deretter. Den er åtte år gammel. For meg som jobber i kommunen, helsevesenet, er det en ny bil, men i tråd med hva staten vil jeg skal ha, så er det en gammel bil.

Alt som ikke er bra for oss koster. Vi blir fortalt at vi er feite, usunne, drikker for mye, røyker for mye. Den politisk korrekte politikerbermen forteller oss stadig hva gjør feil. De bifaller og applauderer oss med avgifter og sparetiltak i skrantne kommunekasser. Det, igjen, blir toppet med eiendomsavgifter, som forteller oss at huset vi bor i er for stort. Huset, som fra før av er ihjelskattet.

Vi nordmenn skal med denne politikken tydeligvis redde verden. Godt snøret inn med hylekoret til Framtiden i våre hender, SV og andre arrogante organisasjoner, som hele tiden forteller hvor råtne vi er. Innimellom kommer statsministeren i det partiet som jeg faktisk stemmer på hver gang, og forteller at vi er «best i verden!» i nær sagt det meste.

Vi er ikke forbeholdt å ha den hobbyen vi vil ha fordi det er for dyrt. Jeg har ikke råd til ta bussen inn til byen på lørdager med familien. Det svis av en tusenlapp den dagen: buss med familiebillett, billett i svømmehallen, for vi skal jo være sunne, og buss hjem igjen. Nei, vent, det går ikke buss her jeg bor på de tidspunktene jeg trenger den. Bussen her følger skoleruta og feriene deres. Altså ingen buss på lørdager. Hvis jeg jobber turnus, hva da med jobb helgene?

Dere arrogante sosialpolitiske miljøbevisste besserwizzere, hvor sneversynte kan dere være? Når kommer dere til deres klimaks? Blir dere tilfredsstilt ved å vite at vi blør til tomme lommebøker? Når er det nok? Hvor mye skal vi betale?