OM du ikke helt har klart å holde orden på fotballkarrieren til Erik Huseklepp, er det til å forstå. For den er blant de karrierene som har slynget seg omtrent i samme uforutsigbare bane som bergenserens dribleserier dengang han kom rett fra lokale Vadmyra i 2004 og tok Stadion med storm.

Da var 19-åringen en ren vingspiller. Siden har han gjort litt av hvert, og det med svært vekslende hell. Før han nå scorer mål i Bergen igjen, og er en god grunn for at Brann kan følge med i toppen.

FOR Huseklepp på sitt beste fra forrige Brann-periode og i et par av Norges sterkeste kvalikkamper, er først og fremst en spiller med evne til å komme i farlig rom til helt rett tid. Akkurat som foran Brann sin 1 - 0 scoring altså.

Den var et varsel om det som skulle gjøre en middels fotballkveld i Bergen til et stadig sterkere håp om en riktig fin sesong. Foruten Huseklepp var Amin Askar sentral. Der har Brann en offensiv akse. Askar har fart og mot på høyresiden til å komme ofte i bra innleggsposisjon, mens Huseklepp på den andre kanten har kunnskapen om hvordan han skal finne rett plass foran mål i de få tiendedelene det virkelig gjelder.

DET var det som skjedde rett før pause. Askar ble spilt fri bak Odds venstreback av Branns ruvende midtbanesjef Stephane Badji, slo hardt inn og nådde Huseklepp midt foran mål.

Da hadde Erik Huseklepp noen sekunder før startet et innløp fra sin kant som snytt ut av de stiplete pilene i sportens instruksjonsbøker for effektivt vingspill. For han hadde startet så tidlig at Odds høyreback Niklas Gunnarsson aldri fikk skikkelig kontakt, og kunne ganske greit sette ballen i mål.

EFFEKTIV og enkelt. Det var visst stikkordene for den gamle driblefanten denne kampen. For sånn kom også 2 - 0.

Igjen var det Amin Askar på motsatt kant, men presisjonen på innlegget var langt fra den samme. Det var vel egentlig en miss, men ved hjelp av en mislykket demping i Odd-forsvaret fikk Huseklepp nok en gang muligheten. Det var da det var lett å se at han er i form.

Skuddet kom raskt og hardt. Joda; det måtte ha hjelp av enda et Odd-touch for å gå i mål, men først og fremst kom det fra en spiss med selvtillit til å skyte også i en litt vrien posisjon.

DET er denne tryggheten som forteller mest om det som er i ferd med å skje. For kampen ut gjorde Huseklepp nesten bare det akkurat nødvendige med en konsentrasjon i detaljene som lett viste hvem som var banens desidert beste spiller.

Kvaliteten kunne gitt et par mål til. Først kom det et skudd i stolpen etter nok et smart løp i feltet mens Askar hadde ballen på dødlinja; så fulgte det to glitrende innløp mot slutten uten at han ble brukt.

LIKE overbevisende i ett og alt er ikke Brann på tross av fire seire i fire hjemmekamper. Det skyldes dels et gressteppe som gjør det lettere å erobre ball enn å holde på ball, og dels et eget inderlig ønske om å tette igjen bakover.

Det spørs hvor lenge hjemmepublikummet synes det er stas med så mye sikring, men samtidig er det lett å forstå at laget er opptatt av å slippe inn færre mål. I fjor var det 50 baklengs. Nå kommer i hvert fall ruvende Badji foran en backfirer i framgang til å skjerme ned det antallet.

Og da ser ikke Brann med Erik Huseklepp, Amin Askar og mye angrepsenergi plutselig noe særlig svakere ut enn de andre topplagene.







Esten O. Sæther er landslagssjef for futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.