• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): 12 millioner passasjerer har talt. Kanskje er du blant dem.

Årets kåring av verdens beste flyplasser viser at vi vil ha noe ekstra når vi er ute og reiser. Aller best likt er Changi Airport i Singapore.

Dernest følger fjorårets vinner, Incheon International Airport i Sør-Korea, og Schiphol i Amsterdam, viser den ferske undersøkelsen fra britiske Skytrax.

Har egen park og kino

I Singapore kan du spasere mellom sommerfugler i flyplassens egen park, ta deg en svømmetur eller gå på kino. Må du vente på neste fly i over fire timer, får du gratis bysightseeing.

I Sør-Korea kan du gå på skøyter, spille golf eller prøve lykken på kasino.

Kasino finner du også i Amsterdam, hvor du dessuten kan pleie kropp og sjel på spa, bibliotek og på kunstmuseum.

Meditasjonsrom og kirke finnes også. Vil du gifte deg mellom to flighter, er det fullt mulig.

Mens de fleste flyplasser mer og mer likner kjøpesentre, vil disse flyplassene gi noe mer. 

Flyplassby

Flyplasser er ikke bare symbolbygg og stedsutviklere. De er i ferd med å bli små byer, steder der man jobber, leker, sover, nyter og shopper. Målet er å få alt til å flyte slik at du skal nyte.

München flyplass har ølhall og bryggeri, Vancouver har akvarium.

Lavest i popularitet ligger, ikke uventet, flyplasser som behandler deg dårlig, informerer elendig, har forsinkelser og lange køer.

Amerikanske flyplasser scorer overraskende lavt. Svaret ligger muligens i holdningen til passasjerer. Amerikanske flyplasser ser på seg sjøl som steder for offentlig transport. Asiatiske flyplasser anser seg som servicebedrifter.

- Denne holdningen markerer et skifte, sier Anne-Beate Hovind, prosjektleder for tjenestedesign på  Gardermoen.

- Vi vil forstå hva folk trenger, hva som styrer valgene deres, hvordan de har det.

Som eksempel nevner Hovind at det nettopp er innført stemningsknapp, som passasjerene kan trykke på etter at de har passert sikkerhetskontrollen på Værnes.

«Nye Gardermoen»

Ved Oslo Lufthavn tar man grep før «nye Gardermoen» står ferdig i 2017.

Flyplassen blir nesten dobbelt så stor som nå. Mens Pir Nord bygges bak plast, planlegges nytt innhold, blant annet inspirert av Amsterdam.

- Visningsrom for kunst og bibliotek er blant ideene, bekrefter Hovind.

Gardermoen lar seg også inspirere av Changi Airport i Singapore. Changi har 52 millioner passasjerer innom hvert år, men oppleves som et godt sted å være.

Ligger på 54. plass

Til sammenlikning ligger Gardermoen på 54. plass over de 100 beste flyplassene i verden, selv om den flere ganger er kåret som Europas mest punktlige og effektive.

- Effektivitet er ikke nok. Folks opplevelse er det viktige. Flyplasser er ladede steder. Det er masse følelser ute og går. Forventning, forvirring, glede, kanskje smerte over å skilles. Det hjelper ikke å være punktlig om viktige detaljer irriterer, sier Hovind.

Allerede nå skjer synlige forandringer på Gardermoen. En av dem er sunnere mat.

- Det handler ikke bare om sushi. Tilbudet er blitt bredere, det er blitt mer å velge mellom. Det liker passasjerene, sier Hovind.

Frustrerte passasjerer

Gjennom passasjerintervjuer har flyplassen fått klare svar:

I ankomsthallen gikk folk glipp av det magiske øyeblikket da deres kjære kom ut fordi informasjonstavlene var plassert bak dem. De fikk heller ikke med seg hvilke fly som var landet, fordi de ikke kjente flyselskapets koder.

Nå ser de logoen til selskapene, ikke bare kodene på en skjerm foran seg.

- Når man ikke skjønner at DY betyr Norwegian, blir man frustrert. For mange mennesker er logoene en viktig forbedring, sier Hovind.

Må være som en motorvei

Flyplasser er ekstremt komplekse bygningstyper. Derfor må de være som en motorvei. Du skal vite hvor du skal og i hvilken rekkefølge.

Mange passasjerer på Gardermoen forsto ikke om de skulle gå til venstre eller høyre etter sikkerhetskontrollen.

Det viste seg at de så etter gatenummer, mens skiltene viste innland og utland. Nå henger det skilt med gatenummer der.
 

Analyserte reisen

Flyplassen har analysert passasjerens reise ved å dele den inn i sekvenser og undersøkt hvert kontaktpunkt. Bare sikkerhetskontrollen består av 12 ulike slike punkter.

- Resultatene viser at effektiviteten er god. Det er særlig på kommunikasjon vi kan bli bedre, sier Hovind.

Hun ser mange forbilder i flyplassmaskineriet, for eksempel han som har lagt inn i rutinen å si «god tur», pluss navnet på personen etter å ha sjekket boardingkortet.

- Slike personer bidrar til en bedre opplevelse for folk, kanskje på hele reisen, sier hun.

Les også: Gardermoen ble gjennombruddet, nå tegner de flyplasser over hele verden