ANMELDELSE: Unge Pinneberg har giftet seg med Lille lam, og snart skal Nurket komme til verden. Men hvilken verden! Livet er en en daglig kamp for å overleve, pengene strekker jo ikke til!

Johannes Pinneberg har fått sparken som ekspeditør i en konfeksjonsforretning i provinsbyen Ducherow. Riktignok kan han ennå kalle seg funksjonær, han har jo fått ny jobb i såvare- og gjødselforretningen til herr Kleinholz. Men hvor lenge varer det?

Ikke lenge. Alltid er det en liten intrige, en trakassering, et påskudd som sjefen kan bruke for å gi deg sparken. Nedbemanning, heter det.

Som et ondt varsel

Det er umulig i dag å lese Hans Falladas klassiske roman fra 1932 uten å tenke på de millioner av unge mennesker som er rammet av finanskrisen i Vest-Europa. Hans Fallada, som selv var en prøvet mann, beskriver på mesterlig vis hvordan Pinneberg og hans lille familie presses mot bunnen i en hard og brutal verden, hvordan nøden og usikkerheten i samfunnet blottlegger de tarveligste, mest smålige sider av menneskenaturen.

Og i bakgrunnen, som mørke skygger, er de høyreorienterte på marsj. Jo, det kan lyde som et ondt varsel for vår egen tid.

Oversettelsen

I Norge ble «Kleiner Mann — was nun?», Falladas gjennombruddsroman, oversatt allerede i 1933 av Arnulf Øverland. I den nye utgaven fra Dinamo Forlag er oversettelsen fremragende ivaretatt av Nina Zandjani.

Falladas muntlige, saklig-journalistiske stil er ikledd en effektiv, stramtsittende moderne norsk språkdrakt. Slik lyder åpningsordene. Rett på sak:

«Fem over fire. Pinneberg har nettopp konstatert det. Han er en kjekk ung mann med lyst hår, som står utenfor Rothenbaumstrasse 24 og venter. Klokken er altså fem minutter over fire, og Pinneberg hadde avtalt å møte Lille lam kvart på fire.»

Hos Øverland heter det: «Klokken er fem minutter over fire. Det er Pinneberg som merker seg dette, en pen lys mann, som står og venter utenfor Rothenbaumstrasse 24 (...)».

Bare få steder skurrer det hos Zandjani, når hun for eksempel velger ord som «stresse» og «baluba». (Balubaene var en opprørsk utbryterstamme i Katanga, kjent i Vesten da Kongo ble selvstendig i 1960. Ordet stress ble første gang registrert i Norsk Riksmålsordbok samme år, 1960).

Det er forøvrig verd å merke seg at Øverland i sin oversettergjerning utelot enkelte avsnitt som ikke hadde direkte betydning for handlingen. Det var ikke uvanlig før, men heldigvis uhørt i dag.

Alltid et håp

«Lille mann — hva nå?» inneholder overraskende nok også mye humor, i hvert fall galgenhumor. Og romanen er, merkelig nok, optimistisk i sin grunntone — som når Johannes Pinneberg, arbeidsløs og forhutlet, står på Berlins besudlede jord sammen med sin Lämchen, Lille lam, og ser opp mot stjernene.