Det er positivt at arbeidspolitisk talsmann Torbjørn Røe Isaksen svarer på spørsmål om sykelønn (Dagbladet 18.4.) Men hva Høyre faktisk vil gjennomføre er fortsatt uklart.

1) Høyres programforslag vil «innføre som hovedregel at ingen skal kunne sykemeldes i mer enn seks måneder av fastlegen sin». Alle som rammes av sykdomsforløp som tar mer enn seks måneder vil lure på: Hvem skal nå avgjøre min skjebne?

Røe Isaksen svarer i sitt innlegg at «en annen, vanlig lege skal gi en «second opinion» etter seks måneder». Her høres det ut som om fastlegen bare skal innhente en høringsuttalelse. Men i Aftenposten skriver Røe Isaksen at «ingen bør kunne bli sykmeldt mer enn seks måneder av sin egen fastlege» (28.9.12).

Så hva blir Høyres nye virkelighet i praksis? Helt konkret: Hvem utgjør systemet som den enkelte pasient stilles overfor, når det ikke lenger er fastlegen?

2) Høyre holder fast på at partiet vil «Innføre en ordning med normerte sykemeldinger.» Dette selv om forslaget for få år siden «møtte så mye motbør blant annet fra Legeforeningen, at det heldigvis ble lagt i skuffen», som Dagens Næringsliv uttrykker det på lederplass (27.6.2012).

Hva vil ordningen innebære i praksis? Hvordan skal Høyre hindre at den slår urettferdig ut for yrkesutøvere med helt annen arbeidsbelastning enn andre?

Røe Isaksen skriver: «Det finnes, som Marsdal tydeligvis ikke er klar over, allerede en veileder for sykemelding i dag. En fornuftig framgangsmåte vil være å videreutvikle denne veilederen.» Men programforslagets pålydende er ikke å videreutvikle en veileder. Det er å innføre en ny ordning. Hva den skal innebære i praksis, fortjener både leger og pasienter å få vite før valgdagen 9. september.

3) På ett område synes debatten å gi en avklaring, nemlig vedrørende dette punktet i Høyres program: «Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at de oppmuntrer til aktivitet og arbeid - det må lønne seg å jobbe».

Samtidig som dette står i programutkastet, har Høyres stortingsgruppe spurt Arbeidsdepartementet om «hvor mye samfunnet kan spare på reduksjon av maksimalsykemeldingsperiode fra ett år til ni måneder, og at man må være ansatt i minst et halvt år før man får rett til sykepenger» (VG, 21.11.12). Derfor har jeg spurt om ytterligere endringer i sykelønnen skal vurderes som ledd i Høyres varslede gjennomgang. I sitt innlegg svarer Røe Isaksen at «det er ikke aktuelt i den fireårsperioden vi går inn i».

Dette må være å anse som en skriftlig garanti til velgerne.

Til slutt utfordrer Røe Isaksen undertegnede til å mene noe om hvordan vi kan få ned sykefraværet og få flere fra trygd til arbeid. Her tillater plassen kun å vise til notatet «Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes?», publisert av Manifest senter for samfunnsanalyse.

Noen av anbefalingene våre, basert på fire suksesser fra privat og offentilg sektor, lyder slik:

• Bygg tillit mellom ansatte og ledere.

• Vis respekt for ansattes fagkunnskap og behov for faglig utvikling.

• Fokus på ansatte som kilde til kunnskap om problemer og

forbedringer.

• Tilrettelegging for individenes behov.

• Økt innflytelse og ansvar for de ansatte.

• Tett oppfølging ved sykefravær.

• Følg opp Tillitsprosjektet i Mandal med prøveprosjekter.

• Gi tilbud om seks timers arbeidsdag for ansatte over 60 år.