Kommunikasjonsrådgiverne ser på seg selv som døråpnere for journalister. Den selvforståelsen har en klar logisk svikt: det er jo de som bestemmer når døra åpnes, skriver Geir Ramnefjell.

Tips oss 2400

Se våre siste filmtrailere

De siste ukene har det blusset opp en ny debatt om kommunikasjonsbransjens makt - særlig i forhold til journalister. Det er en vedvarende interessekamp som handler om tilgang på informasjon, der journalistene føler seg presset i takt med svikten i medieøkonomien - samtidig som kommunikasjonsbransjen har opplevd en kraftig vekst.

Et eller annet sted må jo informasjonsfolket jobbe. Det er en drøss av tidligere journalister som har søkt tilflukt som informasjonsrådgivere i en tid hvor de fleste private mediehus har vært nødt til å kutte i staben. Tallenes tale er klare: antallet kommunikasjonsrådgivere har skutt i været. Medlemstallet i kommunikasjonsforeningen har økt med 46 prosent de siste åra, til 4177 ved årsskiftet. Mange er ikke medlemmer, så det reelle tallet er nok høyere. Antallet medlemmer i Norsk Journalistlag har ligget stabilt på rundt 9000 de siste åra, med en liten nedgang i fjor. Årlig utdannes det mer enn dobbelt så mange kommunikasjonsmedarbeidere som det utdannes journalister.

Midt i denne kampsonen har Kommunikasjonsforeningen tatt initiativ til og finansiert en forskningsrapport, som presenteres i dag. Den er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning og PROBA samfunnsanalyse, og har ikke overraskende følgende hovedfunn: PR- og kommunikasjonsrådgivere får en stadig viktigere posisjon på arbeidsplassen, og med det økt innflytelse i samfunnet. Ikke bare er det blitt langt flere kommunikasjonsrådgivere, de har også tatt plass rundt de viktigste møtebordene rundt omkring i bedrifter og offentlige virksomheter. 88 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 69 prosent av kommunikasjonssjefene sitter i toppledergruppen, og tre av fire kommunikasjonssjefer deltar kontinuerlig i virksomhetens  beslutningsprosesser, står det i rapporten.

Med framveksten av et etter hvert tallrikt kommunikasjonslaug oppstår behovet for å etablere egne sannheter. Styrke sin egen selvforståelse, og meisle ut sin plass i samfunnet. Det er naturlig, og denne rapporten er et initiativ for å forankre dette i forskning. Ønsket om å nyansere har en menneskelig side. Kommunikasjonsrådgiverne føler seg mistenkeliggjort av journalistene. De synes denne holdningen er urettferdig. Selvfølgelig er det surt for kommunikasjonsrådgiverne å føle seg uglesett, men der må vi nok være såpass hjerteløse og si at den kritiske tilnærmingen fra journalister må de bare venne seg til å leve med. Forholdet mellom journalist og kommunikasjonsrådgiver blir aldri koselig.

Antallet kommunikasjonsrådgivere i departementene har doblet seg siden 2001. I offentlig sektor mener de at kravet til økt innsyn i offentlige dokumenter, og det økende trykket fra stadig flere medieaktører, i praksis betyr at kommunikasjonsrådgiverne bidrar til større åpenhet både overfor borgerne og mediene. De føler at de i realiteten fungerer som døråpnere for journalistene. Det er en sannhet med sterke modifikasjoner. For den som har mulighet til å åpne døra, kan også la være.

Det er velkjent at offentlige etater i for stor grad unntar dokumenter fra offentligheten. Kommunikasjonsmedarbeiderne som er blitt intervjuet i forbindelse med rapporten som legges fram i dag, sier det også selv. Mange er opptatt av å være åpne med informasjon fra virksomheten, mens andre er mer forbeholdne. «De peker på at i flere sammenhenger er de nødt til å beskytte sin arbeidsgiver gjennom å tilbakeholde informasjon.» Journalistikken har sin egen laugsmentalitet der vi kanskje overdriver vår egen hellighet og utrettelige søken etter sannheten, men den journalisten som ikke reagerer på en slik holdning med skepsis - sunn skepsis - finnes vel knapt.

Det er alle bransjer forunt å utvikle og pleie sin egen selvforståelse, og det er lurt å ha en kritisk evaluering av seg selv. Men dyrkingen av en rolle som mistenkeliggjort uskyldighet har lite for seg. Det kan godt være et element av sannhet i dette, men det er også en totalt irrelevant problemstilling når det i praksis alltid er slik at deler av virkeligheten kan holdes tilbake - når kommunikasjonsrådgiveren føler det passende.

I en undersøkelse fra 2010 tallfestes journalistenes skepsis til motparten, og i Kommunikasjonsforeningens rapport blir disse tallene omtalt som et «omdømmeproblem». Det ligger en tung ironi i dette. Bransjen må nok ansette enda flere for å hanskes med dette - for denne krisen går nemlig ikke over.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt. Men hun beveger seg blant ekstreme krefter. (1380 innlegg) Les mer

  • «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    «Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomitéen»

    Dette er en kommentar som Frp-politiker Ulf Leirstein synes Hadia Tajik må tåle. (1592 innlegg) Les mer

  • Norge med i ny reaksjonsstyrke

    Norge med i ny reaksjonsstyrke

    Sju Nato-land stiller «minst» 10 000 soldater som respons på krisa i Ukraina. (1191 innlegg) Les mer

  • Når Leirstein liker sjikane

    Når Leirstein liker sjikane

    Sjikanen mot Hadia Tajik er grovere enn det Leirstein sannsynligvis er klar over. (1178 innlegg) Les mer

  • «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    «Hjernen min smelter av dette brevet fra helvete»

    Elisabeth Norheim med kraftsalve mot NRK. Utenrikssjefen: - Voldsomt angrep på tynt grunnlag. (1112 innlegg) Les mer

  • Ansikt til ansikt

    Ansikt til ansikt

    Niqab og burka er dei ultimate symbola på kvinneundertrykkjing og kvinneforakt. (1073 innlegg) Les mer

  • Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    Her er de ni største mytene om Den islamske staten (IS)

    - De er ikke gale. (1028 innlegg) Les mer

  • Religion som våpen

    Religion som våpen

    Unge muslimer leder an i oppgjøret med ekstremisme. Men hvorfor har religion fortsatt en så stor makt i Norge? spør Marie Simonsen. (889 innlegg) Les mer