(Dagbladet): At en stor del av pasientene som henvises fra legevakten til akuttavdelingene i det psykiske helsevernet, både frivillig og med tvang, er pasienter med en alvorlig psykisk lidelse og i krise, er neppe noen stor overraskelse.

I en ny norsk studie der man har sett på 3326 akuttinnleggelser i Norge i 2005 og 2006, tegnes det nå et langt mer detaljert bilde av hvem den typiske tvangspasienten er.

- Vi har sammenliknet dataene vi har fått inn, og ser at det er en del fellestrekk hos pasientene som har blitt innlagt på tvang, sier konstituert sjefslege Kjetil Hustoft ved Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon.

Ugifte, eldre, lavtudannede menn

Han er en av dem som står bak «Multisenterstudien for Akutt Psykiatri» (MAP), som ifølge ham inneholder data fra det som utgjør om lag 75 prosent av de akuttpsykiatriske enhetene i Norge.

- Dataene fra denne studien viser at pasient henvist på tvang i forhold til de som kom frivillig til akuttenhetene var: eldre, oftere menn, oftere fra en ikke-norsk etnisitet, ugifte og de hadde lavere nivå av utdanning enn den frivillig henviste pasient, sier Hustoft og fortsetter:

- Studien viser også at pasienter henvist til tvangsinnleggelse langt oftere hadde brukt eller vært påvirket av alkohol eller narkotikabruk de siste seks måneder enn den frivillige pasient.

- De fleste på trygd

Sjefslegen forteller at en annen viktig beskrivelse av pasienter henvist til tvungen psykiatrisk innleggelse ved psykiatriske akuttenheter var at de sjeldnere hadde inntekt fra vanlig arbeid.

- Bare 25,7 prosent hadde betalt arbeid, mens 42,8 prosent mottok rehabiliteringspenger eller uføretrygd, og de resterende 23,1 prosentene fikk andre sosiale stønader, sier han.

Den økonomiske situasjonen for pasienten som ble henvist til frivillig innleggelse viste at 20,4 prosent hadde sosiale stønader som hovedinntektskilde, og at 30,5 prosent hadde betalt arbeid eller mottok sykepenger.

Legges inn på natta

Hustoft forteller at en analyse viste at pasienten som henvises til tvungen psykisk helsevern oftere blir innlagt på kvelden eller natta.

Han mener det er viktig å komme tidlig til med utredning og behandling, og at nok sengekapasitet og god poliklinikktjeneste med et bruker- og pårørendemedvirkning, samt familiearbeid er avgjørende.

-  Pasienter med alvorlige psykiske lidelser trenger tett poliklinisk oppfølging - på lik linje med somatiske pasienter som har hjertesykdom, diabetes eller andre kompliserte lidelser. Da kan vi redusere bruk av tvang, sier han.

LES OGSÅ:

• Her lå «Erik» lenket til senga i 28 døgn
• Kontrollkommisjonen skulle slått alarm
• «Erik» er langt fra den eneste som har klaget på beltesenga
• Beltesenga blir tatt i bruk 2000 ganger i året
• Natalie lenket til belteseng i 203 timer som 17-åring
• - Behandlingen er uakseptabel, men ikke unik
• Varsler ikke myndighetene om alvorlige tvangstiltak
• - Tvang blir brukt som straffereaksjon
• - Vi brukte for mye tvang
• Vil låse inn de farligste pasientene om natta
• Gutt (15) lå tre uker i belteseng
• Helsedepartementet varsler tiltak etter Dagblad-avsløringer
• Venstre krever svar fra Støre etter Dagblad-avsløringer
• Støre vil ha tvangsbruken ned
• Da Haukeland beltela en 15-åring i tre uker, brøt de loven i tre uker
• Ivar (64) døde i reimer
• Beltelegger hverandre for å bli bedre på tvang
• Helsetilsynet ble varslet om Ivars død, men ville ikke granske
• Pårørende fikk ikke vite at Ivar døde i reimer
• Helsepolitikere reagerer på at Helsetilsynet ikke vil granske Ivars død