Før VM i år er Haugen i en helt annen situasjon enn da Norge gjorde seg klar til turneringen for 12 måneder siden.

Da hadde 26-åringen hatt en vanskelig førstesesong i KHL-laget Dinamo Minsk. Han hadde bare fått spille i tre kamper, en av dem i sluttspillet, og å stå for andrelaget Dinamo-Shinnik var en dårlig erstatning for å være med i verdens nest største hockeyliga.

- Det tok tid å finne seg til rette i Minsk. Lenger enn jeg hadde trodd, sier Haugen til Dagbladet.

Året før hadde Haugen tatt VM i Slovakia med storm.

Han storspilte i VM-debuten da Norge sjokkerte en hel hockeyverden ved å slå Sverige, og etter mesterskapet ble han belønnet med millionkontrakt i Dinamo Minsk.

Ikke verst for en spiller som tidligere den sesongen ble vraket i Lørenskog og lånt ut til Manglerud Star.

Tok på seg skylda

Men etter en tøff førstesesong i Hviterussland, var det ikke en like skarp Haugen som kom til VM i fjor.

Han spilte riktignok stabilt, men nådde ikke helt høydene fra året før. Og da Norges VM-eventyr til slutt endte mot Russland i kvartfinalen, tok keeperen på seg skylda for tapet.

Det første målet i 2-5-tapet var uheldig, men det som viste seg å bli matchvinnermålet var en regelrett tabbe.

Etter to jevne perioder sto det 2-2, og Norge hadde, som Haugen sa det etterpå, «Russland på gaffelen».

55 sekunder ut i tredje og siste periode scoret Aleksej Jemelin, og skuddet var av en type Haugen egentlig skal redde hver eneste gang.

- Det har vært en viktig motivasjonsfaktor. Jeg vil gjøre det bedre enn noen gang, og det har vært en gulrot i tillegg til det å ville komme til kvartfinalen.

Storspilte i mål

I fjor høst fortsatte motgangen i Minsk. Klubben hadde hentet den finske superstjerna Pekka Rinne, og Haugen måtte finne seg i å spille på andrelaget.

Men så skjedde to ting som snudde opp, ned på hverdagen: I oktober fikk den finske treneren Kari Heikkila sparken, og Rinne ble skadet. Han reiste også etter hvert tilbake til Nashville da arbeidskonflikten i NHL ble løst.

Den hviterussiske assistenten Alexander Andrievsky tredde inn i rollen som hovedtrener, og plutselig var det Haugen som voktet buret til Dinamo.

— Jeg fikk ikke den tilliten jeg hadde håpet på i begynnelsen, og da de hentet Rinne ble det ekstra vanskelig. Jeg klarte å fighte gjennom det, og fikk plutselig tillit i slutten av desember. Etter det har det egentlig gått slag i slag med kamper annenhver dag. For min egen del har det gått bra, sier han beskjedent

Å si at Haugen tok vare på sjansen er en underdrivelse. 26-åringen var strålende fra første stund, og da sesongen var over hadde bare fire keepere en bedre redningsprosent enn Haugens 93,3, og bare én keeper slapp inn mindre mål enn Haugens 1,81 per kamp.

- Det var deilig, for det var ikke snakk om tre kamper. Litt av grunnen til at jeg dro fra Minsk var at jeg ville vise for meg selv og andre at jeg kunne gjøre dette. Det er det jeg er mest fornøyd med.

Har fått tilbud

Det eneste skåret i gleden var at tap i sesongens siste kamp betydde at sluttspillet gikk uten Minsk og Haugen.

- Det var synd at vi snublet lite grann på målstreken så vi akkurat ikke kom til sluttspill, men bortsett fra det må jeg si meg tålelig fornøyd. Føler jeg har utviklet meg mye, og vist at jeg duger bra på det nivået, sier han.

Likevel; den fantastiske innsatsen overbeviste klubben om at Haugen er framtida på keeperplass. 26-åringen har fått beskjed om at han vil bli satset på som førstekeeper neste år, men burvokteren er fortsatt ikke sikker på om han blir i klubben.

- De har gitt meg et tilbud som gjør at de fortsetter å holde på rettighetene mine. Hvis en annen KHL-klubb skal inn i bildet, må de gi et bedre tilbud og kjøpe meg ut fra Minsk. Jeg er litt i tenkeboksen på om jeg vil spille i Russland, eller om det blir et annet sted. Treneren sa til meg etter sesongen at det var meg og Tim Stapleton han var mest fornøyd med i sesongen. De har sagt jeg er tiltenkt rollen som førstekeeper neste år, og så man jo selvfølgelig prestere. Det er en god ting å ta med seg.

Bor alene i Minsk

Selv om det tok tid å finne seg til rette i den hviterussiske hovedstaden, sier Haugen at han trives veldig godt i hverdagen nå.

- Det er en fin by. Det er gode restauranter, og en mye mer vestlig by enn de fleste i Russland. Det er plusser og minuser overalt, men jeg trives, og det er en del utlendinger i klubben jeg kan henge med. Det gjør det litt enklere sosialt.

Det eneste som mangler, er kjæresten. Haugen bor alene i byen.

- Jeg bor alene, ja. Jeg har kjæreste, men hun jobber og bor i Oslo. Hun og familie er litt innom på besøk, men ikke mer enn en eller to ganger i sesongen. Når det er landslagsoppdrag hender det jeg rekker og stikke innom for å hilse på. Sånne ting hjelper alltid. Det blir mye tid på Skype, sier han med et smil.

Snart skal Haugen avgjøre om karrieren fortsetter i Minsk, eller om han vender nesa et nytt sted. Men før det, er det nytt VM.

Norge har hatt en eventyrlig oppkjøring, og har slått både Finland og Russland på veien.

- Jeg gleder meg. Det har vært lang ventetid.

- I hockey sier man at keeperen er den viktigste spilleren. Hvordan takler du det presset?

- Jeg har vokst opp med det å være keeper, og vet jeg ikke kan kaste inn pucker. Har jeg en dårlig kamp, taper vi. Jeg må stå på hodet skal vi overraske de store nasjonene, sier den sympatiske keeperen.