DET er umulig for utenforstående å vurdere det juridiske grunnlaget for at nok en spansk domstol har nektet dopingjegerne innsyn i bevismaterialet mot legen Eufemiano Fuentes. Men det er lett å se at denne dommen igjen merker landet som Europas syke idrettsnasjon:

•• Spania er fortsatt dopernes paradis.

Det ødelegger Madrids sjanser til å få sommer-OL i 2020, og gjør spanske topputøvere ekstra interessante for internasjonale dopingjegere.

Men mest ødelegger det for den pågående framgangen i det internasjonale antidopingarbeidet.

SAKEN mot Fuentes har vært en gjenganger i det spanske rettsapparatet. På folkemunne er dette rettsoppgjøret forlengt gitt kallenavnet "Kadaveret". Nå vil det stinke en stund til.

Den spanske doktoren ble tirsdag denne uka dømt til et års betinget fengslet for lovbrudd mot den spanske folkehelsa, og mistet samtidig retten til å praktisere som idrettslege de neste fire årene.  Ut fra tiltalen var det en mild dom mot mannen som tilsynelatende har håndtert formutviklingen til flere av idrettens aller beste utøvere på sin helt spesielle måte.

Samtidig ser det ut som om eierne av de 216 blodposene som ble beslaglagt på de ulike kontoree til Fuentes, slipper enda lettere fra denne manipuleringen.

FOR dommer Julia Patricia Santamaria avviste konsekvent å koble denne angivelige helsesaken mot en alminnelig opprydning i doping i internasjonal toppidrett. Doping var ikke kriminelt i Spania da politiet gikk til aksjon mot Fuentes våren 2006. Underveis i forhandlingene under denne rettsaken nektet dommeren derfor Fuentes å avsløre identiteten til stjernene som ikke allerede var innkalt til retten. I dommen har hun beordret destruksjon av det beslaglagte materialet.

Det betyr i så fall at den omfattende politiaksjonen mot Fuentes ender med bare to konkrete idrettslige domfellelser. Italienske idrettsmyndigheter har fått straffet syklistene Ajejando Valverde og Michel Scarponi. Sistnevnte innrømmet selv å ha fått manipulert blodet sitt hos Fuentes, mens Valverde ble tatt i en spektakulær aksjon der italienerne sikret seg DNA-prøve av stjernesyklisten mens Tour de France sommeren 2008 såvidt var innom Italia. Denne prøven ble sammenlignet med lekket materiale fra Fuentes-beslaget; altså det samme materialet som spanjolene nå vil ødelegge.

SISTE mulighet for å stoppe denne destruksjonen, er en anke. Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) går nå sammen med sin spanske søsterorganisasjon (AEA) for å få dommen omgjort.

Imens slipper minst 50 toppsyklister fri. De er blitt navngitt i lekkasjer underveis, men flere spanjoler blant disse er så igjen blitt renvasket av nasjonale domstoler.

Nå vet vi snart ikke hvorvidt de slapp unna for lett.

SAMTIDIG er det mulig å ane en gryende motstand innad i Spania mot landets slappe praktisering av sin egen etter hvert omfattende lovgivning mot doping.

I går ble det kjent at den spanske riksadvokaten har godkjent et rettslig oppgjør med en mulig spansk link til den amerikanske saken mot Lance Armstrong. Det er en lokal rett i Alicante som har fått oppdraget å gå videre på informasjon spanjolene har fått fra det amerikanske antidopingbyrået (USADA).

Ifølge USADA-rapporten var nettopp Alicante åstedet for en del av de dopingbruddene Armstrong og hans medhjelpere ble dømt for. Både de spanske legene Luis Garcia del Moral og Pedro Celaya og sykkeltreneren Jose Marti er nevnt i materialet, samtidig som den kjente italienske dopinglegen Michele Ferrari var der på treningsleir. Det er derfor de spanske antidopingmyndighetene kontaktet riksadvokaten.

SOM i saken mot Fuentes hindrer datidas lovgivning at det reises tiltale om bruk av doping. Igjen ligger muligheten for å få misbruket dømt i det at den bevisste dopingen har utgjort en fare for folkehelsa.

Skjønt mest er dette en kamp om hva det spanske folket selv synes om fortsatt å vinne ved hjelp av så mye doping.