Apples iPhone har langt på vei eid markedet for smarttelefoner rettet mot de mest designbevisste. Android-telefoner har vært mer enn fullverdige konkurrenter på teknologi, funksjonalitet og programvare, men har typisk vært enklere i designspråket, ofte med et temmelig kraftig plastpreg, som på Samsungs Galaxy-serie. 

Sonys Xperia Z, med sin utstrakte bruk av glass, kan nok være en konkurrerent, men i mine øyne er det først med HTC One at iPhone har fått en virkelig verdig utfordrer også på designfronten.

Ja, det er nesten så Apples designsjef, Jonathan Ive, burde kreve royaltyinntekter. Designmessig framstår denne store og elegante taiwanske luksustelefonen nemlig mest av alt som en nær slektning av Apples iMac-datamaskin, med en kropp frest fra ett stykke aluminium, elegant buet bakside som får telefonen til å virke tynnere enn den er, og den svarte skjermen lekkert integrert helt ut til telefonens sider. Lekkert ned til minste detalj.

Min iPhone med alminnelig bruksslitasje — inkludert de flassende kantene som Apple hevdet ikke var et reelt problem — ser både liten og nærmest litt lurvete ut ved siden av.

Med sin fabelaktige skjerm på 4,7 tommer oppleves HTC One nemlig enormt mye større enn iPhone 5, med dens fire tommer. Skjermen er en av de første ekte HD-skjermene i markedet, med såkalt 1080p-oppløsning på 1920 x 1080 bildepunkter. Fargegjengivelse og skarphet er i den absoluttr toppklassen.

Prosessorkraft er det også nok av, med en rå fire kjerners prosessor på 1,7 GHz. Arbeidsminnet (RAM) er på 2 GB, og den interne lagringsplassen er 32 GB.

Dessverre er det er ingen åpning til ekstra minnekort i HTCens elegante skrog.

Også batteriet er integrert på Apple-maner, men virker ikke å være dimensjonert på en måte som matcher skjerm og ytelse for øvrig. Det kan fort kan gå tomt før dagen er slutt med tung og aktiv bruk.

Du kan kommunisere via GPRS, Edge, 3G, 4G, Wi-Fi og Bluetooth versjon 4.0 med A2DP lydoverføring. Det er GPS, infrarød sender, NFC nærfeltskommunikasjon, og så videre, og så videre.

HTCs brukergrensesnitt, Sense, som kjører på toppen av Android, er oppgradert med Blink Feed, en startskjerm som henter innhold fra sosiale medier, nyhetstjenester, telefonens kalender og annet. Foreløpig er bare ett norsk nyhetsnettsted representert, men flere kommer. HTC hevder Blink Feed kan slås av, men jeg skjønte aldri hvordan.

Telefonen er utstyrt med to framovervendte høyttalerne som gir en lydavspilling som banker alt annet jeg har hørt fra konkurrentene, skjønt noen gettoblaster er det ikke snakk om. Lydkvaliteten på samtaler er også meget god, takket være smart prosessering.

Den er også utstyrt med noe som kalles Beats Audio, en programvare som gjør det samme som hodetelefonene fra samme produsent: Løfter bass og diskant til en lydmessig «hengekøyeprofil» jeg personlig ikke er begeistret for, men som kan skrus av.

På kamerafronten har HTC gjort et annerledes og modig valg.

Mens konkurrentene kriger om å ha flest megapiksler, satser HTC på en bildebrikke med bare 4 megapiksler. Færre og større bildepunkter gir større lysfølsomhet og bedre bilder under dårlige lysforhold. HTC One har lysfølsomhet opp til ISO 1600.

Med noe svak batterikapasitet som eneste vesentlige ankepunkt, snakker vi om en virkelig supertelefon, pakket i en kropp som får Apple til å kjenne på litt velfortjent konkurranse.