Er det en slik by KrF vil ha, der vi passivt ser på at folk sover under Sinsenkrysset og jages fra sted til sted?
Se våre siste filmtrailere
KrF i Oslo har stemt ned alle forslag om å møte tiggerne og andre bostedsløse, som nå sover under Sinsenkrysset, bruene og i parkene, med et minimum av sosialpolitiske tiltak. KrF stemmer for en fortsatt jaging av folk, og et styrket forbud mot å sove ute, uten å vise til andre muligheter. Hvordan kan KrFs byråd Aud Kvalbein tillate dette? Hun sitter i et byråd der byrådslederen sier at selv om regjeringen legger penger på bordet til humanitære tiltak, så vil ikke Oslo søke om noen av de pengene. KrF har «menneskeverd i sentrum» som reklamebanner på sine hjemmesider. Kvalbeins egen nestleder, Dagrun Eriksen, har sagt at fattigdom må møtes med sosialpolitiske virkemidler. I KrFs kommunevalgprogram står det at de vil bygge et varmere samfunn på kristne verdier, som nestekjærlighet, og at dere vil vise omtanke og omsorg for andre som har det vanskelig.
I Oslo-programmet, som Kvalbein gikk til valg på, står det at «Nestekjærligheten innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling». Videre heter det at: «Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har rett til et verdig liv». Hvordan kan KrF sitte i et byråd som ikke vil gjøre noe som kan bedre de fattige bostedsløses situasjon? De har aktivt stemt ned alle forslag om sosialpolitiske virkemidler. De har stemt ned forslag om at Oslo kan bidra til tettere internasjonalt arbeid for å bidra til å løse de overordnete strukturelle årsakene til den fattigdom vi nå ser i Oslos gater.
Oslo kan ikke løse fattigdomsproblemet alene, men vi kan lindre og vi kan hjelpe, parallelt med at vi søker et aktivt internasjonalt samarbeid for å endre de strukturelle årsakene til den nød og fattigdom vi ser i Oslos gater. Hvor er nestekjærligheten i praksis? Hvor er «den radikale solidariteten som krever aktiv handling»? Vil KrF endre politikken og følge sine partifeller i Kristiansand? Vil ikke KrF at Oslo tar imot statlige penger for å utvikle humanitære tilbud, sammen med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon? Hvor er respekten for menneskeverdet? Er det en slik by KrF vil ha, der vi passivt ser på at folk sover under Sinsenkrysset og jages fra sted til sted?
I Oslo-programmet, som Kvalbein gikk til valg på, står det at «Nestekjærligheten innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling». Videre heter det at: «Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har rett til et verdig liv». Hvordan kan KrF sitte i et byråd som ikke vil gjøre noe som kan bedre de fattige bostedsløses situasjon? De har aktivt stemt ned alle forslag om sosialpolitiske virkemidler. De har stemt ned forslag om at Oslo kan bidra til tettere internasjonalt arbeid for å bidra til å løse de overordnete strukturelle årsakene til den fattigdom vi nå ser i Oslos gater.
Oslo kan ikke løse fattigdomsproblemet alene, men vi kan lindre og vi kan hjelpe, parallelt med at vi søker et aktivt internasjonalt samarbeid for å endre de strukturelle årsakene til den nød og fattigdom vi ser i Oslos gater. Hvor er nestekjærligheten i praksis? Hvor er «den radikale solidariteten som krever aktiv handling»? Vil KrF endre politikken og følge sine partifeller i Kristiansand? Vil ikke KrF at Oslo tar imot statlige penger for å utvikle humanitære tilbud, sammen med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon? Hvor er respekten for menneskeverdet? Er det en slik by KrF vil ha, der vi passivt ser på at folk sover under Sinsenkrysset og jages fra sted til sted?
