• Flere reisesaker på db.no/reise.

KØBENHAVN (Dagbladet): På Den røde plass er det full fart. Skatere, jenter på rulleskøyter, unger som løper rundt. Mødre i prat på røde benker mens en strøm syklister passerer på sykkelstien, også den knall rød.

- Før bare hang jeg rundt. Nå er jeg her nesten hver dag, sier Temam Muala, en ung iraker, mens han gynger svakt i en huske.

- Når jeg setter meg her, flyr stresset av gårde og forsvinner i lufta.

Metallhusken fra Bagdad minner ham om parkene i hjemlandet.

Husken er hvit, med sprinkler rundt, som en egen verden, selv om den er midt blant folk.

Innslag fra hele verden

Siden åpningen i fjor sommer har folk valfartet til den fargerike parken med små innslag fra hele verden.

Her er papirkurver fra England, gatelykter fra Italia, hengekøye fra Australia, rutsjebane fra Ukraina, fontene fra Marokko og neonskilt fra USA, 100 gjenstander med hver sin historie fra i alt 60 kulturer.

Noen har kalt parken en permanent verdensutstilling. Hvor tingene kommer fra, står på en plakett ved siden av.

Du kan også laste ned parkens egen app og bli guidet rundt.

Lei en sykkel

Å komme til Superkilen er lett. Lei en sykkel eller sett deg noen minutter på en buss.

Bydelen, som før var mest kjent for opptøyer og dop, endres raskt. Litt rufsete er den ennå, og ikke et sted for classy shopping. Til gjengjeld viser Nørrebro deg det nye København.

Tåler du barer med bohemsk preg, graffitivegger, mye unge folk og en michelinrestaurant som går mot strømmen, er Nørrebro et spennende alternativ.

Rundt Superkilen finner du gater som Stefansgade, med kaffebarer og iskrem, Jægersborggade med vinbarer, bakeri, grøtrestaurant og prisbelønt kaffe.

Noen hundre meter til og du finner Guldbergsgade og Elmegade, kjent som «Nørrebros Latinerkvarter». I dette området finner du en kombinert cocktail- og suppebar og flere gode lunsjsteder (se faktaboks).

Den røde plass

Googler du «Super Park», som den kalles på engelsk, får du opp artikler på en rekke språk og mange internasjonale priser.

Parken var blant annet finalist til årets gjeveste arkitekturpris i Europa.

Spør du folk på gata om veien til Superkilen, vet få hvor det er. Mange kaller den bare «Den røde plass».

Beboerne tok kontroll

Hvordan det ble akkurat slik? Det bestemte beboerne.

De begynte å stille spørsmål som: Hvem eier byrommene og hvem har rett til å utfolde seg der? Så kom kommunen på banen, profesjonelle ble trukket inn.

Superkilen ble et eksempel på et sted der folk tok kontroll over nærmiljøet. Representanter for beboerne reiste rundt i verden og valgte gjenstandene.

- Vi profesjonelle var mer kuratorer som fikk det til å henge sammen, forteller arkitekten, Bjarke Ingels.

Bare ros har han ikke fått. Parken har falmet, sykkelstien var for glatt, og flere av beboerne rundt har klaget på den intense rødfargen. Nå er flere tiltak iverksatt.

Det nye Danmark

Ingels husker ennå mobben som raste forbi kontorvinduet hans etter mohammedtegningene i 2006. For ham var det et bevis på at «det blonde Danmark» ikke hadde tatt inn over seg mangfoldet.

Tida var inne for å gi folk en følelse av eierskap til stedet hvor de bodde, mente han.

Superkilen går motsatt vei av de romantiske parkene på 1800-tallet. Den gang var målet å gi de besøkende en eksotisk opplevelse fra en verden som var vanskelig å reise rundt i.

I parkene kunne de oppleve en en kinesisk pagode eller et gresk tempel. I Superkilen finner du dagens København.

- Vi kunne laget en utstillingsplass for dansk design. I stedet valgte vi å satse på lokal kunnskap og global erfaring. Folk her representerer kulturer som har mye å tilby innen møblering av byrom. Her møter du mangfoldet i København, ikke et stivnet bilde av Danmark.

Les også: Hun sitter der liten, mørk og naken på en stein ute i vannet