ALBUM: Er du klar for litt god, gammeldags powerpop? Da kommer dette til å gjøre deg veldig glad.

«MCII», andreplata til Los Angeles-artisten Mikal Cronin, er nemlig breddfull av smittende, energiske poplåter pakket inn i tjukk, varm fuzz og iherdig tromming.

Spretten fuzzpop

I beste 90-tallsånd hamres det løs på effektfrie gitarer over spretne, doble taktslag og en tett fuzzvegg, med et energinivå som gjør det vanskelig å la luftinstrumentene ligge.

På «See It My Way» høres det ut som Stone Roses og Veruca Salt har gått i tottene på hverandre på øvingsrommet, mens nydelige, fele-pyntede «Peace Of Mind» heller mer mot Brendan Benson og Elliott Smith.

Bare gode låter

Som ellers i sjangeren er det det upåklagelige låtsnekkeriet som virkelig løfter det hele. «MCII» inneholder ikke én halvdårlig låt, og Cronins meloditeft er på høyde med de beste.

Tydeligst blir det når staffasjen strippes bort i helakustiske «Don't Let Me Go» og den avsluttende pianoballaden «Piano Mantra» — men like viktig er det i lystig allsangvennlige «Shout It Out», lekent harmoniserende «Am I Wrong», og resten av deres ytterst sjarmerende følgesvenner.