Tror noen fortsatt at en tilreisende tigger kommer ut av fattigdom ved at vi legger penger i koppen hennes?
ARTIKKELFORFATTER: Anlov Peter Mathiesen
Se våre siste filmtrailere
Fjorårets horrible tilstander i Oslo burde lært oss noe om å sette grenser for turister og tilreisende tiggere. Om å planlegge. Når politiet advarer mot en ennå større strøm av tilreisende bør vi foreta oss noe. Regjeringens tiltaksplan gjør fint lite. Denne passiviteten kan raskt føre til økt rasisme og verre forhold for fattige romfolk som jobber under et strikt regime.
Hvem er det du egentlig hjelper om du legger penger i koppen? Tror noen fortsatt at en tilreisende tigger kommer ut av fattigdom ved at vi legger penger i koppen hennes? Selvsagt ikke. Tiggingen er organisert, jevnfør Kripos-rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge - 2011-2012». De skriver blant annet: «Omfanget av organisert tigging i de største byene er stort, og det forventes ikke å minke i nær framtid.»
Men det snakkes det ikke lenger høyt om, fordi det er for følsomt. Les: Du anklages raskt for rasisme. Tro meg. Og det store paradokset her er at denne formen for misforstått snillhet skader tigerne mest av alt. Det opprettholder en uverdig praksis som svært ofte er knyttet tett til kriminell virksomhet.
«Snille» organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har lenge forsøkt skape et kunstig bilde av godlynte og ikke-organiserte tilreisende. Et bilde av at tiggere verken har bakmenn eller bedriver kriminalitet. Selv om egeninteressene til disse organisasjonene er økonomiske nok, har deres rosemaling bidratt til en naiv tilnærming som vi snart kan komme til å angre bittert på. Det er sørgelig å se at denne forfalskningen av virkeligheten har nådd helt til fram til justisdepartementet.
Videre har denne «snille» holdningen ført til en voldsom moralisering og dertil detronisering av meningsmotstandere. Romfolk-debatt har blitt et etisk minefelt, der både jeg og andre jevnlig opplever at aktører ikke tør stille til debatt. Jeg har selv opplevd om lag 15 avlyste TV- og radiodebatter om dette bli avlyst fordi motparter trekker seg eller ikke tør stille. Dette gjelder både Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Folk er folk og politikere. Det er en skam for det frie ord.
Og apropos de virkelig fattige. De som faktisk behøver vår hjelp. De oppholder seg fortsatt hjemme i Romania. Hvem er det som egentlig har råd til å komme hit til Norge for å tigge? Jo, det er de som sendes hit, under organisert og planlagt oppsyn. Dette er den organiserte tiggingen. Dernest er det de som faktisk har råd til å komme seg hit. Som ergo ikke er de virkelig fattige.
Vi får håpe både politiet og Oslo kommune følger nøye med på Organisasjonen Folk er folk. I fjor fikk de jobbe i fred, og klarte å framprovosere tilstander vi ikke ønsker å se i Norge. Og med det skape de også tilløp til en rasisme mot romfolk som var like støtende som den var unødvendig.
Organisasjonen Folk er folk opererer etter alt å dømme utenfor både regnskapslover og arbeidsmiljølover. Det er et under at verken medier eller politi ennå ikke har undersøkt nøyere hva som faktisk skjer. Det er grunn til å tro at de rett og slett fryktet for å bli stemplet som undertrykkende.
Den store retoriske floskelen er blitt at man ikke kan «forby fattigdom». Det gjentas og gjentas. Også av Faremo. Huff, for en billig retorikk. Og omtrent like relevant som å kalle fartsgrense for et forbud mot kjøring. Faremo og regjeringen har mye å svare for om denne sommeren blir like ille som i fjor. Det kan raskt gå galt. I dette tilfellet burde Justisministeren ha lyttet til politiet og mennesker som kjenner til romfolk og tilreisende tigging.
Det vi faktisk er nødt til å gjøre er å satse tungt på arbeid inn mot EU og Romania. Det kan høres ut som en floskel, men er ikke det. Langt, langt ifra. Det gjøres forferdelig mye mindre konkret arbeid inn mot romfolk i Romania enn det myndighetene vil ha oss til å tro.
Det er dette arbeidet som faktisk kan føre til noe. I mellomtida kan et tiggerforbud i Norge føre til en bedring av gatebildet samt stimulere til prosjekter som får fattige vekk ifra uverdigheten på gata. Men viktigst: Det kan redusere signalet til omverden om at Norge er et paradis for organisert tigging.
Hvem er det du egentlig hjelper om du legger penger i koppen? Tror noen fortsatt at en tilreisende tigger kommer ut av fattigdom ved at vi legger penger i koppen hennes? Selvsagt ikke. Tiggingen er organisert, jevnfør Kripos-rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge - 2011-2012». De skriver blant annet: «Omfanget av organisert tigging i de største byene er stort, og det forventes ikke å minke i nær framtid.»
Men det snakkes det ikke lenger høyt om, fordi det er for følsomt. Les: Du anklages raskt for rasisme. Tro meg. Og det store paradokset her er at denne formen for misforstått snillhet skader tigerne mest av alt. Det opprettholder en uverdig praksis som svært ofte er knyttet tett til kriminell virksomhet.
«Snille» organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har lenge forsøkt skape et kunstig bilde av godlynte og ikke-organiserte tilreisende. Et bilde av at tiggere verken har bakmenn eller bedriver kriminalitet. Selv om egeninteressene til disse organisasjonene er økonomiske nok, har deres rosemaling bidratt til en naiv tilnærming som vi snart kan komme til å angre bittert på. Det er sørgelig å se at denne forfalskningen av virkeligheten har nådd helt til fram til justisdepartementet.
Videre har denne «snille» holdningen ført til en voldsom moralisering og dertil detronisering av meningsmotstandere. Romfolk-debatt har blitt et etisk minefelt, der både jeg og andre jevnlig opplever at aktører ikke tør stille til debatt. Jeg har selv opplevd om lag 15 avlyste TV- og radiodebatter om dette bli avlyst fordi motparter trekker seg eller ikke tør stille. Dette gjelder både Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Folk er folk og politikere. Det er en skam for det frie ord.
Og apropos de virkelig fattige. De som faktisk behøver vår hjelp. De oppholder seg fortsatt hjemme i Romania. Hvem er det som egentlig har råd til å komme hit til Norge for å tigge? Jo, det er de som sendes hit, under organisert og planlagt oppsyn. Dette er den organiserte tiggingen. Dernest er det de som faktisk har råd til å komme seg hit. Som ergo ikke er de virkelig fattige.
Vi får håpe både politiet og Oslo kommune følger nøye med på Organisasjonen Folk er folk. I fjor fikk de jobbe i fred, og klarte å framprovosere tilstander vi ikke ønsker å se i Norge. Og med det skape de også tilløp til en rasisme mot romfolk som var like støtende som den var unødvendig.
Organisasjonen Folk er folk opererer etter alt å dømme utenfor både regnskapslover og arbeidsmiljølover. Det er et under at verken medier eller politi ennå ikke har undersøkt nøyere hva som faktisk skjer. Det er grunn til å tro at de rett og slett fryktet for å bli stemplet som undertrykkende.
Den store retoriske floskelen er blitt at man ikke kan «forby fattigdom». Det gjentas og gjentas. Også av Faremo. Huff, for en billig retorikk. Og omtrent like relevant som å kalle fartsgrense for et forbud mot kjøring. Faremo og regjeringen har mye å svare for om denne sommeren blir like ille som i fjor. Det kan raskt gå galt. I dette tilfellet burde Justisministeren ha lyttet til politiet og mennesker som kjenner til romfolk og tilreisende tigging.
Det vi faktisk er nødt til å gjøre er å satse tungt på arbeid inn mot EU og Romania. Det kan høres ut som en floskel, men er ikke det. Langt, langt ifra. Det gjøres forferdelig mye mindre konkret arbeid inn mot romfolk i Romania enn det myndighetene vil ha oss til å tro.
Det er dette arbeidet som faktisk kan føre til noe. I mellomtida kan et tiggerforbud i Norge føre til en bedring av gatebildet samt stimulere til prosjekter som får fattige vekk ifra uverdigheten på gata. Men viktigst: Det kan redusere signalet til omverden om at Norge er et paradis for organisert tigging.
