Stian N. Langgaard-Nielsen fra Inventura AS har en kronikk i Dagbladet 8. mai, hvor han argumenterer lettvint for å fjerne barns beskyttelse mot utilbørlig reklame i tv-produksjoner.

Langgaard-Nielsen vil oppheve forbudet mot sponsing av barne- og ungdomsprogrammer i TV. Ifølge ham er det nok at sponsorer skal navngis på rulletekst, slik at seerne får kunnskap om hvilke aktører som har bidratt til TV-produksjonen. Unnskyld meg, Langaard-Nielsen, men hvor mange barn sitter og leser rulleteksten?

Påstanden fra kommersielle aktører om at sponseforbudet hindrer at tv-serier for barn og unge blir produsert er ikke ny. Langgaard-Nielsen sier imidlertid ikke et ord om TV-aktørenes eget ansvar for å legge til rette for gode norske produksjoner. Se for eksempel på NRK. De har nå en egen barnekanal, NRK Super. Jeg vil våge påstanden at det aldri før har blitt laget så mye og så god norsk barne-TV som nå.

Langgaard-Nielsen skriver videre at «hadde derimot programmet vært klinisk fri for Hennes & Mauritz-klær og produkter fra Tine og Apple, hadde det vært ulovlig at programmet mottok økonomisk bidrag fra disse aktørene, mot at det bare sto på rulleteksten at programmet hadde mottatt økonomisk bidrag fra dem.» Dette blir for naivt. Hvem vil sponse et TV-program hvis programmet er «klinisk fri» for deres produkter? Prøver han å innbille oss at disse aktørene vil sponse barne-TV av ren og skjær veldedighet?

Så skriver han: «Det ville skape et unaturlig skille mellom virkeligheten og fiksjon dersom ikke barn og ungdom kunne identifisere seg med det de ser på TV.» Kanskje kunne det skape et frirom for barn at de ikke også der blir utsatt for motepress? Kanskje noen tv-programmer for barn og unge kan bidra til å minske det materielle suget etter å kjøpe det som er moderne for å være kul eller bli sett? Noen frirom bør vi tross alt skape for våre barn.

For kort tid siden besøkte Stortingets familie- og kulturkomité Italia. Der møtte vi en rekke politikere som var opptatte av hvordan samfunnet skulle motarbeide reklamepresset mot barn. Dette er et stort problem i Italia og Europa for øvrig.

Kanskje vi nettopp derfor også bør holde denne skansen mot kommersialisering av barne- og ungdomskulturen? Reklamepresset mot våre barn er stort allerede.