(Dagbladet): Kriminaliteten er ofte som vann. Den går minste motstands vei. Derfor forsøker den nye politidirektøren å bygge demninger. Det store spørsmålet er om byggverket kommer til å holde.

- Vi ser at de sosioøkonomiske forskjellene innenfor Schengen er så store at det blir en motor for kriminalitet, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Etter at finanskrisen i 2009 rammet Europa har kriminelle fra Litauen, Polen og Romania trukket seg til Norge — som maur til «en honningkrukke», skal vi tro sentrale politistemmer.

- Den store fattigdommen i land som Romania, Bulgaria og Litauen får direkte konsekvenser på gata i Oslo, sier politidirektøren. Likevel er politidirektøren positiv. Han påpeker at kriminalitet i Norge ligger på et jevnt nivå, og går ned på viktige områder.

- Vi ser at antallet villainnbrudd går ned og at lommetyveriene i Oslo har gått ned de siste månedene. Men vi tar disse miljøene på stort alvor og følger utviklingen nøye, sier Odd Reidar Humlegård til Dagbladet.

Honningkrukka

- Dette er framtida. Og da er det viktig at vi er rustet for å møte den. Vi gjør nå flere grep for å møte disse utfordringene, sier Humlegård. Han mener politiet i dag vet for lite om det som skjer.

- Vi må få bedre kunnskap om hvordan de kriminelle organiserer seg og hvordan de opererer, sier Humlegård. Han mener politiet må bli bedre på å analysere situasjonen og samarbeide, både i Norge og internasjonalt.

I den mest omfattende kartleggingen av kriminelle nettverk som noen gang er blitt gjennomført av Europol ble det identifisert 3600 organiserte kriminelle grupperinger som opererer innenfor Schengen.

- Dette er grupper som er farligere og mer profesjonelle enn den kriminaliteten vi har vært vant til tidligere, sier Humlegård.

Tapt generasjon

Politidirektøren mener store deler av Europa er i ferd med å få en «tapt generasjon».

- Vår bekymring er at flere og flere unge mennesker vil velge å begå kriminalitet når krisen blir verre, sier Humlegård. Det har også blitt lettere å reise til Norge.

- Vi ser nå en helt ny type kriminelle, sier Humlegård. Før var ofte de kriminelle i Norge rusmisbrukere og ressurssvake personer uten høyere utdannelse. Nå er bildet i ferd med å forandre seg. Og forandringen er grenseløs.

- Vi ser eksempler på at unge, velutdannede og ressurssterke mennesker begår kriminalitet i Norge. Mennesker som i utgangspunktet har gode forutsetninger for å leve et godt og lovlydig liv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er stadig flere som velger å begå kriminalitet på grunn av den desperate situasjonen i Europa, sier Humlegård. Dermed er de kriminelle mer profesjonelle og ressurssterke.

Ville bygge om politiet

Allerede som Kripos-sjef tok Humlegård til ordet for å omorganisere politiet i en «konsernmodell», med færre politidistrikt og større frihet i å omorganisere ressursene.

- Vi er ikke bygd for å møte denne utfordringen i dag. Dette er et av temaene i den pågående politianalysen som analyserer politiets organisering og ressursbruk. Vi må bli mer spisset og slagkraftig når vi trenger det, og vi må ha mer robuste fagmiljøer som kan gå inn i komplekse saker over tid, sier Humlegård. Han peker på at de store politidistriktene har større oppklaringsprosent enn de mindre innen noen kriminalitetsområder.

- Når forbryteren ikke lengre kommer fra nabolaget blir det viktigere med internasjonale kontakter og gode analyseverktøy. Og vi må organisere oss slik at vi jobber bedre på tvers av politidistriktene. Vi ser at de større politidistriktene ofte har bedre verktøy for å bekjempe denne typen kriminalitet, sier Humlegård.

Samtidig er det fortsatt norske kriminelle som utgjør den største utfordringen.

- Det er fortsatt slik at mesteparten av kriminaliteten som blir begått i Norge blir begått av nordmenn. Det må vi ikke glemme, sier politidirektøren. For politidirektøren er det også viktig å understreke at de kriminelle er et klart mindretall blant menneskene som kommer til Norge.

- Klarer ikke dette alene

- De fleste som kommer til Norge er flotte mennesker som nasjonen trenger, sier Humlegård.

For to uker siden sa Kripos til Dagbladet at krisen vil kunne føre til flere kriminelle søker seg til Norge.

«Det vi til nå har sett er kanskje bare en begynnelse. Vi ser allerede at krisen i Sør-Europa påvirker oss», sa fungerende leder for taktisk avdeling i Kripos, Eivind Borge.

I likhet med Borge er Humlegård enig i at politiet ikke kan klare utfordringen alene.

- Politiet kan ikke klare dette alene. Vi er avhengig av at alle gode krefter i samfunnet bidrar. For eksempel er vårt samarbeid med tollmyndighetene helt avgjørende for å stoppe kriminalitet over grensene. Og vi samarbeider tett med for eksempel Skatteetaten og NAV for å bekjempe økonomisk kriminalitet og misbruk av velferdsordninger, sier politidirektøren.

Fattigdom og sosial nød

- Samarbeid på tvers er også viktig for å møte tiggesituasjonen i Norge. Dette er først og fremst snakk om mennesker som er i en veldig vanskelig situasjon. Det handler om fattigdom og sosial nød. Her er det flere etater og aktører som har ansvar. Likevel er det vår jobb å håndtere ordensproblemene som oppstår i kjølvannet av tiggingen. Men vi er klare på at det ikke er politiet som har løsningen for disse menneskene, sier Humlegård. Han mener det er viktig å skille mellom de som komme til Norge for å begå kriminelle handlinger, og de som kommer hit for å tigge.

- Det er vanskelig å spå hvordan utviklingen blir. Dette markedet vil også få sitt metningspunkt. Dessuten tror jeg ikke det er så lett å være her. Mange har allerede gitt uttrykk for at de ønsker å reise tilbake, sier Humlegård.

For drømmen om Norge er et godt verktøy for å utnytte mennesker.

- Vi ser at mennesker blir lurt for alle pengene de har under løfte om et paradis i Norge. Da er det viktig at vi klarer å formidle realitetene. At det ikke nødvendigvis er redningen for alle å komme hit, sier Humlegård.