(Dagbladet): Høyre slo seg på brystet da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) søndag la fram en tiltakspakke med skattekutt for fastlandsnæringen. «Høyre har lenge påpekt at skattelettelser er et viktig vekstfremmende tiltak», triumferte partiet i en pressmelding.
 
Høyre har anslått at de ønsker å gi rundt 25 milliarder kroner i skattelette totalt på fire år, mens Frp ser for seg skatteletter på et sted mellom 50 og 100 milliarder.    
  
Alle er imidlertid ikke enige i at de borgerlige skattelettene er særlig vekstfremmende.

Ifølge analyseselskapet Pöyry vil den borgerlige skattepolitikken tvert imot bremse den økonomiske veksten

- Festbrems

I siste utgave av konjunkturrapporten «Norsk økonomi» spår nemlig analyseselskapet redusert økonomisk vekst i 2015.

Grunnen:  borgerlig valgseier og dermed lavere vekst i offentlig forbruk og investeringer.

I rapporten heter det:  «Vi tror det nå er svært sannsynlig at det blir et regjeringsskifte til høsten. (...) Vi tror ikke nødvendigvis at budsjettbalansen blir annerledes enn den en fortsatt rødgrønn regjering vil gi, men at det må finnes rom til skatte- og avgiftslettelser. Skattelettene gir svært lite vekstbidrag til økonomien».

 - Etter mitt syn vil skattelette til husholdningene ikke på langt nær gi det samme bidraget til norsk økonomi som offentlig forbruk gjør, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse.

Han var tidligere sjeføkonom i Pöyry, men skiftet nylig tittel da deler av Pöyrys virksomhet ble skilt ut i det nye selskapet.

Bjørnstad har tidligere sittet i SVs økonomipolitiske utvalg, men har i dag ingen tilknytninger til partiet. 

- Skattegevinsten vil gå til ferie og importvarer

Husholdningene vil delvis bruke skattelette-gevinsten på sparing, delvis på ferie eller importvarer - noe som i liten grad gagner norsk økonomi, forklarer Bjørnstad.
 
- Offentlig konsum går derimot rett til sysselsetting og genererer etterspørsel, og finner dermed veien til norsk økonomi i mye større grad enn skatteletter til husholdningene, fortsetter han.  

- Det samme gjelder skatteletter til næringslivet. Jeg tror næringslivet generelt er mer avhengig av etterspørsel enn skattelette. Dersom man vedtar et budsjett som letter skattebyrden men samtidig struper etterspørselen, vil det føre til at næringslivet investerer mindre, ikke mer, fortsetter han.

Bjørnstad legger til at han likevel mener det var klokt av regjeringen å lette skattebyrden for eksportindustrien, som han omtaler «som en liten, men viktig del av næringslivet».

- Gledelig

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, syns det er hyggelig at Pöyry forskutterer borgerlig valgseier:
 
- Det tør ikke jeg. Men i fagmiljøene er det ulike vurderinger av effekten av skattereduksjon. Samtidig er ikke Norge i en krisesituasjon der vi trenger å maksimere BNP-veksten fra det ene året til det andre. Utfordringen vår er å sikre langsiktig og bærekraftig vekst, og da er vekstfremmende skatteletter, næringsrettet forskning og samferdselsinvesteringer mer bærekraftig enn en altfor sterk vekst i offentlig konsum, sier han.

Ifølge Pöyry vil bruttonasjonalproduktet (BNP)  bare øke med 1,9 prosent i 2015, mot 3,4 prosent i 2014 og 3,1 prosent i 2013.

«Vi tror veksten i offentlig etterspørsel samlet sett blir klart lavere med en borgerlig regjering, men først gjennom 2015-budsjettet. Dette er bakgrunnen for den reduserte BNP-veksten dette året», heter det i rapporten.

Grunnen til at analyselskapet anslår at veksten ikke bremser opp før i 2015, er at en ny borgerlig regjering uansett ikke vil rekke å sette preg på 2014-budsjettet - først i 2015 kan vi få et budsjett med «klar blå farge».

De anslår imidlertid at veksten ta seg opp igjen i 2016 - fordi verdensøkonomien ventelig kommer på rett kjøl igjen.