(Dagbladet): «Synske» Sylvia Browne har i mange år vært kjendis i USA etter å ha frekventert mediene med påstander om alt fra spøkelser til pågående krimsaker. 76-åringen har tjent millionbeløp på sine 45 bøker, tv-opptredener og ulike betalingstjenester - som å ta 5000 kroner for en tjue minutters telefonsamtale.

Men i kjølvannet av løsningen på kidnappingsmysteriet i Cleveland, der tre savnede kvinner ble funnet i live i Ariel Castros fangenskap, har Browne fått sin styggeste ripe i lakken så langt.

I 2004 hevdet hun nemlig, på riksdekkende tv, direkte overfor Amanda Berrys mor at 16-åringen var død.

- Hun er ikke i live, kjære. Datteren din er ikke typen som ikke ville ringt, sa den «klarsynte» på «The Montel Williams Show».

Moren, Louwana Miller, forlot tv-showet helt knust og uttalte at hun stolte «98 prosent» på Brownes utsagn. To år seinere døde Miller av hjertesvikt, uten å ha fått vite hva som faktisk hadde skjedd med datteren.

Browne, som blant annet hevder at hun kommuniserer direkte med de døde, skal seinere også ha slått fast at hun «så» Amandas jakke «med DNA på» i en søppelkasse.

Kraftig kritisert

Browne har de siste dagene fått hard medfart i sosiale medier etter at den gamle tv-seansen ble kjent.

«Hva har du å si til dette? For en forferdelig ting å si til en familie som ikke hadde annet å klamre seg til håp og tro», skrev en person på Brownes Facebook-side i forrige uke. «Kan du innrømme at du er en svindler nå?», spurte en annen, ifølge The Guardian.

Flere av 76-åringens fans ser ut til å vende henne ryggen, mens noen trer støttende til. «Alle gjør feil. Leger, advokater og synske», skriver en støttespiller.

Browne selv har nektet å la intervjue om saken, men på onsdag la hun ut følgende uttalelse på Facebook:

«I mer enn 50 år som en spirituell synsk og guide, har jeg oftere hatt rett en feil når jeg har blitt bedt om å hjelpe myndighetene med savnetsaker eller å hjelpe familier med spørsmål om deres kjære. Om det er et tidspunkt for å være lettet og takknemlig for å ha tatt feil, er det denne gangen. Bare Gud har rett hver gang.»

Mens Browne tidligere har hevdet at hun har hatt rett i «87 til 90 prosent av tilfellene», har en omfattende kritisk gjennomgang av utsagnene hennes vist at det er langt fra sannheten. 

I 2010 saumfarte Skeptical Inquirer 115 saker Browne hadde kommentert offentlig og sammenlignet dem med nyhetsartikler om den videre etterforskningen. 25 av sakene hadde fått en løsning, og Browne hadde tatt feil i hver eneste av dem. De andre sakene var ennå uløste og kunne ikke avklares nærmere.

- Barneslave i Japan

Brownes kritikere fant også flere saker der hun har servert familiene til savnede personer gruoppvekkende, detaljerte historier som seinere viste seg å ikke ha noe med virkeligheten å gjøre.

I 2003 fortalte Browne foreldrene til savnede Shawn Hornbeck at tenåringen var død og lå i nærheten av «to spisse kampesteiner», ifølge The Guardian. Gutten ble fire år seinere funnet i live sammen med et annet kidnappingsoffer.

I 1999 gjorde Browne en «lesning» for bestemoren til Oppal Jo Jennings, en seksåring som var blitt kidnappet fra bestemorens innkjørsel i Texas.

«Hun er ikke død. Men det som bekymrer meg - og dette har jeg aldri vært borti før - men av en eller annen grunn ble hun tatt med til en form for slaveri og fraktet til Japan. Stedet er Kukouro. eller Kukoura», uttalte den «klarsynte».

Noen måneder seinere ble en lokal overgriper i Texas pågrepet og siktet for kidnappingen, og barnets levninger ble i 2003 funnet noen kilometer fra forsvinningsstedet.

Utallige dokumenterte skivebom ser imidlertid ikke ut til å rokke ved Brownes tro på egne evner, som hun kaller «gudegitte».

- Jeg ble bare født på denne måten. Hvorfor skapte Beethoven symfonier og alt det der. Hvorfor kunne han spille piano som treåring? Jeg er bare født med dette, sa hun til Fox News tidligere i år.

Villeder politiet

Selverklærte synske personer som hevder de har «sett» viktige spor i forsvinningssaker er generelt et stort problem for politimyndigheter verden over, også i Norge.

Etterforskere føler seg ofte presset av pårørende til å undersøke opplysningene, som gjerne er så vagt formulerte at de kan tolkes i mange retninger. I andre tilfeller er tipsene så konkrete at politiet ikke tør å la være å sjekke dem ut, eller det er mistanke om at tipseren kamuflerer hvor informasjonen stammer fra.

I flere av  de mest kjente norske forsvinningssakene har pårørende blitt utsatt for påstander fra «synske» som enten har gitt falskt håp eller forferdelige, uriktige detaljer om dødsfall.

I 2002 skrev Dagbladet om hvordan det strømmet inn med feilaktige tips fra påstått synske personer mens Tina Jørgensen (20) lå drept i en kum på Jæren. Én hadde «sett» at kvinnen lå i en gammel bunkers, en annen at hun befant hun seg i en svart plastsekk på havets bunn. Noen hadde også «sett» henne i en bil med ungdommer som kjørte om bord på ei ferje.

 - Det verste var tipset om det røde huset. Der skulle Tina ligge i kjelleren, sterkt neddopet og med lav puls, sa Tinas mor, Torunn Austdal Rasmussen om ett av «synene» hun fikk referert.

Måtte sjekke Sigrid-«syn» i Sverige

Også mens Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) ennå var savnet etter kidnappingen i Oslo i fjor sommer, fikk politiet og letemannskapene en rekke henvendelser fra «klarsynte».

En av dem var en kvinne som hevdet at 16-åringen befant seg i ei bestemt hytte nord for Jönköping i Sverige, og oslopolitiet måtte få bistand fra svensk politi til å kjøre ut til det aktuelle huset - som raskt ble sjekket ut av saken.

Heller ikke de andre «klarsyntes» innspill ga noen form for framskritt i drapsetterforskningen.

- Vi har fått veldig mange tips fra klarsynte og synske, men så langt har ingen lignet på hverandre, sa Morten Wiik ved krimvakta til VG Nett i fjor, to uker før 16-åringen ble funnet drept på Kolbotn i Oslo, etter ordinært etterforskningsarbeid.

Flere vitenskapelige studier har vist at selverklærte synske som lar seg teste gjerne er like dårlige til å gjette om kriminalsaker som personer som ikke påberoper seg overnaturlige evner.

Både amerikansk og norsk politi har erfart at de «klarsynte» er til langt større hinder enn hjelp.

- Fra mine 37 år i oslopolitiet kan jeg ikke huske en eneste henvendelser fra synske som har ført til noe, sa tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen til BT i 2008.