STAVANGER (Dagbladet): Etter en forrykende fredag med blant andre Jan Garbarek Group, Pat Martino Trio og Ketil Bjørnstad/Kari Bremnes på programmet, kom MaiJazz økonomisk i mål ett døgn foran skjema.

Billettbudsjettet ble nådd allerede før avslutningsdagen i går, da publikumsfavoritter som Salif Keita, Kurt Elling, Terje Rypdal Skywards og Karin Krog/Bengt Hallberg Duo sto på plakaten.

Dermed kunne festivallederne Per Hasse Andersen og Helleik Kvinnesland innta lørdagsfrokosten med avslappet kjevemuskulatur og senkede skuldre.

—Den største og beste MaiJazz til nå, oppsummerte de, og fastslo at jubileumssatsingen verken har lagt festivaløkonomien eller lysten til å drive MaiJazz videre i ruiner.

Snarere forholder det seg motsatt, og festivalen mangler ikke utfordringer.

Et stadig vanskeligere sponsormarked og tøffere konkurranse om publikums tid og penger er to av dem. En tredje blir å balansere festivalens klubb- og konserttilbud nå som Stavangers storslåtte nye konserthus med sine to saler er blitt en ny bit i programmeringspuslespillet.

DETTE aspektet kom godt til uttrykk fredag kveld. Da spilte Jan Garbarek Group sin ekstrakonsert i den store «symfoniske» Fartein Valen-salen i Konserthuset før den amerikanske gitaristen Pat Martino ledet sin orgeltrio foran en fullpakket klubb på Stills Scene.

I all sin musikalske ulikhet var begge konsertene strålende, men der lytteropplevelsen i Konserthuset uvegerlig ble farget av store avstander og salens uunngåelige og litt fremmedgjørende «beregnet på klassisk musikk»-effekt, ble klubbkonserten i det mye mindre og anonyme lokalet mer av en intim «tett på musikken»-opplevelse.

Når MaiJazz nå rår over disse arenaene, pluss flere mellomstore som de tradisjonsrike Stavangeren og Folken, gir det utfordringer, men også store muligheter for en festival som i sitt 25. år virker å være i flytsonen for alvor.

GARBAREK-KONSERTEN (som ble tatt opp av NRK/TV) ble som ventet en stor opplevelse med blanding av kjent og nytt repertoar. «The Creek», «La Passionara» og «Mission: To Be Where I Am» var blant de kjente låtene i en engasjerende konsert som var minst interessant under solosekvensene til pianist Rainer Brüninghaus, el-bassist Yuri Daniel og perkusjonist Trilok Gurtu, men til gjengjeld formidabel når hele kvartetten musiserte i det elektrisk-akustiske uttrykket den er helt alene om.

Garbarek viste som alltid på konserter både hvor han kommer fra rent musikalsk, hvor han er og (kanskje) hvor han er på vei.

Med tenorsaksofon i den innledende og siste delen av konserten, sopran i resten bortsett fra i en grenseløs, folketonelekende fløyte-perkusjonsduett med Gurtu, formidlet han med uinnskrenket vitalitet i en sal som bar hver eneste lille tone på akustisk sølvbrett.

PAT MARTINO, omgitt av Pat Bianchi på B3 og Carmen Intorre jr. på trommer, viste hvorfor han er en «gitaristenes gitarist» med melodispill og komp i superklasse.

Også han serverte noen utsøkte gamle kjenninger, eksempelvis «All Blues» og «'Round Midnight», og bidro således sterkt til at den 25. MaiJazz blir en festival å huske.

Ikke først og fremst fordi det var jubileum, men fordi det ble spilt så mye strålende musikk i Stavanger den uka jazzfesten sto på.