Det skriver Are Saastad i boka «Feil medisin. Historien om Norges største sykehusskandale» som kommer ut i morgen på Kagge forlag. Saastad har selv jobbet i helsevesenet siden 1997 og vært tillitsvalgt i over 30 år, for Kommuneforbundet, senere Fagforbundet, først på Gaustad, så på Aker sykehus og til slutt ved Oslo Universitetssykehus. Han sloss innbitt mot nedleggingen av Aker sykehus, men tapte.

Lar seg kjøpe

I boka beskriver en utvikling der såkalt «New Public Management» og bunnlinjetenkning har fått styre helsevesenet, og en kultur der tillitsvalgte lar seg kjøpe eller disiplinere til taushet.

Han mener fagfolkenes protester mot har blitt overhørt. forteller han om maktkampene og samtalene på bakrommene i gjennomføringen av sykehusreformen og i Helse Sør-Øst. Han Jens og Jonas? prosjekt Han mener foretaksmodellen som ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering, da Jonas Gahr Støre var hans stabssjef på statsministerens kontor, har vært en ulykke for pasienter og ansatte.

Katastrofe å legge ned

- Sykehusene er tatt ut av forvaltningen og gjort fremmed for helseansatte. De har fått ledere som tror pasienter kan telles som kroner og øre. Det har ført til katastrofer, som nedleggingen av Aker sykehus.

Når de legger ned det mest veldrevne sykehuset i Oslo, Aker, og flytter 160 000 pasienter til Ahus, viser det hvor lite kontakt de som styrer har med virkeligheten. De fleste ansatte på sykehusene har sett at dette har gått galt fra dag én. Men de har ikke lenger noen som lytter til varselropene deres, sier Saastad.

Tro på markedet

Sykehusreformen ble vedtatt under Jens Stoltenbergs første regjering da nåværende helseminister Jonas Gahr Støre var hans stabsjef. Ifølge Saastad er reformen gjennomsyret av New Public Management og tro på markedsløsninger.

Men markedsorientering av offentlig sektor fungerer ikke, hevder Saatad, fordi resultatet er byråkratisering, privatisering, skyhøye lederlønninger og beslutningstakere fjernt fra daglig virksomhet. Saastad tror ikke det vil skje noen bedring i organiseringen av sykehusene før Stoltenberg snur.

Han understreker at han selvsagt er for styring med og kontroll med pengebruk.
- Men det får de jo ikke til. Det manglet jo 17 milliarder ved Oslo universitetssykehus da Siri Hatlen gikk. Prislappen for de gigantiske luftslottene som nå konstrueres for å bøte på alle feilbeslutningene, er svimlende, og kanskje på så mye som 50 millilarder, bare i Oslo.

Spiller fallitt

- Mange trodde Jonas ville endre noe da han ble helseminister. Han fjernet Bente Mikkelsen, (tidligere administrerende direktør i Helse Sør-Øst, red. anm.), noe som var helt nødvendig. Jonas er flinkere til å snakke. Han sier at helsereformen ikke er hogd i stein, men gjør ikke noe. Kanskje ikke i stand til å ta nødvendig selvkritikk, kanskje får ikke lov av Jens.

De tror på dette. Det er Tony Blairs måte å organisere sykehus på. Det har spilt fallitt i land etter land, og vil spille fallitt i Norge. Jeg tror de taper valget på det, sier Saastad.

•Dette er andre påstander i boka: Nedleggelsen av Aker sykehus var helt unødvendig og ekstremt skadelig for den framtidige beredskapen i Oslo - og i Akershus.

•Aker var det mest veldrevne sykehuset i Oslo, og det eneste i økonomisk balanse.

•Ahus har fått langt flere pasienter enn det er bygget for, og dekker så langt en befolkning som er 140 000 større enn Stortinget vedtok. Og befolkningen vokser stadig, så skandalen er bare ved sin begynnelse.

•Groruddalen har betalt det største offeret for OUS-fusjonen fordi de har blitt kasteballer i det nye systemet.

•Arbeiderpartiet og SV svikter befolkningen i Groruddalen.

•Psykiatrien skulle aldri være en del av OUS-fusjonen, men har endt opp som den desidert største taperen i den. Svake pasientgrupper taper systematisk fordi pengene går til dem som roper høyest.