En undersøkelse utført blant norske bønder av Agri Analyse for Norges Bondelag viser at 31 prosent mener at det er usannsynlig at noen vil ta over gården etter dem. 

Bønder i Nord-Norge og Vest-Norge frykter mest for rekrutteringa. 48 prosent av nordnorske bønder mener det er usannsynlig at noen tar over gården, på Vestlandet mener 39 prosent det samme.   

- Velger vekk

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag tror ungdom ser at norske bønder får for lite for innsatsen.

- Bønder i dag gjør mye jobb for lite lønn, og for ungdom finnes det mange andre attraktive arbeidsplasser. Det er mange fine ord i landbruksmeldinga, nå må regjeringa vise i praksis at de vil satse på landbruket. Lønn er et av de viktigste virkemidlene, mener han.

Jens Kristian Waaler driver kjøtt- og kornproduksjon i Aurskog. Planen har vært at hans to eldste sønner skal ta over de to gårdene han eier. Men også han frykter at gården kan glippe ut av familiens hender etter hundre år og fire generasjoner.

- Jeg synes det har vært veldig givende å drive gård. Men de siste åra har økonomien gått tråere. Vi holder ikke tritt med omgivelsene, sier han.

Sønnen Sigvard Waaler (24) har agronomutdannelse og vil gjerne ta over gården, men er usikker på om han har råd.

- Jeg synes det er et veldig fint yrke å være bonde. Men jeg vil gjerne ha betalt for det jeg driver med. Nå kjører jeg gravemaskin ved siden av, og det hadde lønt seg å gjøre det på fulltid, sier han.

Far Jens Kristian forteller at han i 2011 en timebetaling på 84,47 kroner i timen. Året før satt han igjen med 48,20 kroner i timen, og i 2009 gikk han i underskudd.

Ønsker fulltid

De tror ikke det er noe problem å få en annen jobb. Men Waaler-familien trives og har lange tradisjoner for gårdsdrift. Far og sønn tror at norsk matproduksjon ville ha vært høyere om flere fant det lønnsomt å drive på fulltid.

- Man gjør en bedre jobb som bonde på fulltid. Gårdsdrift er veldig prisgitt vær og vind. Man må være på hugget når det skjer. Er man avhengig av en annen jobb ved siden av, er det lett å ta snarveier og å nedprioritere gårdsarbeidet, sier Jens Kristian Waaler.

- Hadde vi fått mer betalt for produktene våre, hadde vi tjent mer på å få til høyere avling, legger sønnen til.

Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU sier undersøkelsen stemmer godt overens med hans forskning.

- For å bli bonde må mange effektivt halvere lønna. Da er det selvsagt fristende å finne noe annet å gjøre i den norske olje-økonomien. Som det heter: Bønder gjør det som svarer seg best. Folk er ikke dumme, sier han.  

Almås tror den dårlige økonomien i landbruket vil føre til melkemangel.

- Jeg tror ikke det er mer enn 5-10 år unna, hvis ikke myndighetene foretar seg noe drastisk, sier han.

Bøndene har i år krevd 1,9 milliarder kroner mer i lønn. Staten har tilbudt en milliard. Det tilsvarer 25 000 kroner per årsverk. Bøndene mener at utgangspunktet er langt bedre enn i fjor, derfor har bøndene valgt å gå inn i forhandlinger.

Landbruksminister Trygve S. Vedum (Sp) ønsker ikke å kommentere saken, av hensyn til forhandlingene.