Det å være nabo kan til tider være vanskelig. Trær, husdyr og støy ligger på toppen av det vi nordmenn helst krangler med naboen om, og særlig våren synes å være en god tid for nabofeider.

Men en ting er det som faktisk og beviselig er til ulempe for deg, noe annet er det som er av skjønnsmessig karakter. Et uryddig blomsterbed, en gressplen som forblir uklipt gjennom hele sommeren, eller restene etter vårens oppussing. Det irriterer kanskje deg, men må du likevel tåle det?

Sannsynligvis må du det, for grensen for hva du må akseptere er ganske vid.

- Det skal en god del til for at naboen skal pålegges å rydde opp, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund til klikk.no.

- Noe rot må du akseptere.

Urimelig og unødvendig

Det er granneloven og forurensningsloven som gir prinsippene for hva du som nabo må akseptere.

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg», heter det i lovens paragraf 2.

I paragraf 28 i forurensningsloven gis det et generelt forbud mot forsøpling. «Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet», heter det i bestemmelsen.

«Med ulemper tenker man særlig på besvær eller ubehageligheter som påvirker sansene, for eksempel støy og vond lukt», heter det om grannelovens paragraf 2 i NOU 2001: 15 om Forsvarets områder for lavflyging.

Ett bilvrak kan være ok

Så hva er det som må anses som «urimeleg» eller «uturvande»?

Etter Magnussens oppfatning er ett bilvrak innenfor grensen for hva som er lovlig.

- Er det flere vrak, nærmer man seg nok en grense, men det er likevel vanskelig å si når den overskrides. Det blir en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle.

- Et bilvrak kan være innenfor det man må akseptere. Men dersom det drypper olje eller bensin fra det, så kan vedkommende pålegges å fjerne det, forteller spesialkonsulent hos Bymiljøetaten i Oslo, Sofie Anna Edstrøm, til klikk.no.

- Vurderingen vil blant annet gå på om bilvraket representerer en miljørisiko eller om mennesker eller dyr kan skade seg på det.

Lukt og rotter

Noe annet er det dersom søppelet tiltrekker seg rotter, eller om det begynner å lukte.

- Da snakker vi vanligvis om noe annet, forklarer Magnussen.

Men dersom du krever erstatning, er grensen enda lenger ute.

«Skaden og ulempen må imidlertid ha manifestert seg i økonomisk tap, slik at man for eksempel ikke får erstatning for nedsatt trivsel pga. vond lukt eller støyplage. Derimot vil det bli gitt erstatning dersom dette har ført til verdireduksjon av eiendommen», heter det i NOU 2001: 15.

Byggeplass som nabo

Noen opplever utbygging på naboeiendommen. Men når prosjektet er ferdigstilt, ser eiendommen fortsatt ut som en byggeplass med mye bygningsavfall. Hva gjør man så?

- Det blir på sett og vis den samme vurderingen som for et vanlig naboforhold, utdyper Magnussen.

- Spørsmålet blir om rotet ligger der midlertidig eller har ligget der over en lengre periode. Generelt er det slik at utbyggere må ta hensyn til sine naboer.

- Start med å snakke med naboen

Annita Magnussens råd til dem som plages av naboens rot, er å appellere til fornuften først.

- Det beste er å snakke med naboen om det og prøve å bli enige, men dersom naboen ikke ønsker å gjøre noe, må man få en dom på at naboen er pliktig til å rydde opp, og da er forliksrådet den første rettsinstansen.

Kommunen kan kreve opprydding

Dersom samtale med naboen ikke fører fram, kan et alternativ være å ta kontakt med kommunen. De kan gi et pålegg om å rydde opp. Dette følger av forurensningslovens bestemmelser.

«Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding», heter det i paragraf 37.

- Vi får inn mange tips i løpet av året, både fra privatpersoner og gjennom våre Rusken-patruljer, sier Edstrøm, og forteller at de behandler rundt 20 saker i året.

- Det som avgjør om vi gir vedkommende et pålegg om å rydde opp, er om søppelet medfører en miljørisiko, om det kan skade mennesker og dyr eller om det rett og slett er skjemmende.

Tips kommunen om du mener naboen forsøpler

Sofie Anna Edstrøm forteller at de er helt avhengig av tips fra privatpersoner for å kunne pålegge privatpersoner å rydde opp. Ifølge Bymiljøetatens nettsider skjer oppfølgingen av tips på følgende måte:

• • Vi kontrollerer hvor forsøplingen er lokalisert og hvem som er grunneier
• • Hvem er ansvarlig? Om ikke grunneiere, noen annen? Dersom dette er kjent, er det den som er ansvarlig, som må stå for oppryddingen, ellers er det grunneieren.
• • Friluftsetaten reiser på befaring for å se på forsøplingen og ta bilder for dokumentasjon. Da kan tipseren og/eller grunneier bli med om ønskelig.
• • Vi sender brev med anmodning om opprydding til den ansvarlige med en frist.
• • Oppfølging skjer ved at Friluftsetaten kontrollerer at opprydding er foretatt.
• • Vi kan pålegge bøter dersom ikke opprydding skjer i henhold til frister som er satt.

- I de aller fleste tilfellene rydder vedkommende opp etter det første brevet fra oss, forklarer Edstrøm.

- Og slikt sett fungerer lovverket veldig effektivt.

Les også:
Kan du dette hagetrikset?
Slik legger du brostein i granitt
Hagetips fra ekspertene
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i inspirasjonsguiden

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.