Ble 88 år gammel.

Tips oss 2400
(Dagbladet): Høyre-politiker og tidligere stortingspresident Jo Benkow er død, 88 år gammel.

Benkow tilbrakte sine siste dager på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, hvor han natt til lørdag sovnet stille inn med sin kone Annelise Høegh ved sin side, skriver NTB.

Benkow begraves på den jødiske gravlunden Østre Gravlund på Helsfyr i Oslo onsdag neste uke klokken 12, i tråd med jødiske skikker og ritualer.

Han var stortingsrepresentant fra 1965 til 1993, og stortingspresident i åtte år fra 1985. Han var Høyre-leder fra 1980 til 1984, og en av de fremste politikerne under «Høyre-bølgen» på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet.

Han var også sterkt engasjert mot jødehat, og grunnla Norsk forening mot antisemittisme.

«Jo Benkow var den første jøde som ble valgt inn på Stortinget, og var stortingspresident 1985-93. Han har markert seg både i rikspolitikken og som forfatter og samfunnsdebattant som en engasjert talsmann for toleranse og humanitet, mot fordommer og diskriminering», skriver Norsk biografisk leksikon.

Hans mor ble gasset i hjel

«I sin bestseller-bok Fra Synagogen til Løvebakken (1985) har Jo Benkow med sjarmerende fortellerglede og stor varme skildret sitt jødiske oppvekstmiljø, dets samhold og tradisjonsbevissthet - og blottlagt spenningene ved å vokse opp som moderne nordmann i Bærum, med forankring i en minoritet av "innvandrere" som i manges øyne var farlige outsidere», står det i leksikonet.

I 2011 kåret Store Norske Leksikon Benkow til «århundrets menneske». «Hans mor ble gasset i hjel i Auschwitz. Selv ble han stortingspresident. Jo Benkow har følt det 20. århundre på kroppen», skrev Dagsavisen da.

Benkow var selv et resultat av to slekter som begge «måtte flykte hals over hode fra jødeforfølgelsen i Russland rundt århundreskiftet».

Jo Benkows farfar, Chaim Eliah Benkowitz, var keiserlig russisk hoffotograf, bosatt i Hrodna i dagens Hviterussland og var den som endret det opprinnelige familienavnet Benkowitz til Benkow, skriver Wikipedia.

Jødeforfølgelse

Faren forlot Russland under jødeforfølgelsene i 1905, mens moren var født i Skottland av jødiske foreldre som hadde måttet emigrere fra Litauen. Jo Benkow ble født i Dronningens gate i Trondhjem i 1924, men i 1930 flyttet familien til Stabekk i Bærum. Han gikk i sin far og farfars fotspor som fotograf og gikk i lære hos faren og hos en onkel i Stockholm. Utdannelsen ble imidlertid avbrutt av andre verdenskrig, og høsten 1942 flyktet han til Sverige.

Han tok examen artium i Uppsala i 1943, dro deretter til Storbritannia og tok utdannelse som jagerflypilot ved Little Norway i Canada. I Luftforsvaret oppnådde han grad av fenrik. Benkows far og bror kom etterhvert også til Sverige, men kvinnene i familien ble igjen i Norge, antagelig i den tro at de var mindre utsatt.

Høsten 1942 ble kvinnene og de gjenværende barna deportert og gasset ihjel i Auschwitz. «Tragedien ble skjellsettende i Jo Benkows liv», står det på Wikipedia.

- Det kan skje igjen

«Hvordan kan en europeisk kulturnasjon henfalle til industrielt folkemord? Jo, slikt kan skje når bra mennesker snur ryggen til når de ser noe de ikke liker», skrev Jo Benkow i en kronikk i Aftenposten januar i år.

«Jeg hadde en kusine som het Ada. Hun døde før hun fylte fire år. Jeg var inderlig glad i henne. Den dag i dag ser jeg henne for meg når jeg kom på besøk til min tante. Hun satt der og strakk armene ut mot meg, nybadet og inntullet i sin mors aller største badehåndkle. Hun så på meg med øyne fylt av glede. Men en kald dag, jeg tror det var 1. desember 1942, ble hun sammen med de øvrige kvinnelige medlemmer av min familie kledd naken og skysset inn i et rom som de tyske rasehysterikerne sa var en dusj. Men det kom ikke noe vann, bare gass», skrev Benkow i kronikken «Det kan skje igjen».

Norsk biografisk leksikon skriver at «Jo Benkow har vunnet allment ry som en vidsynt, romslig og debattglad politiker, med respekt og åpenhet også for motspillere. Hans lune, avslappede veltalenhet har gjort sterk virkning. Konstitusjonell formbevissthet og sosialt ansvar har vært de klareste trekk ved hans offentlige innsats.»
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør