Styrt fra kontorbygning i Oslo sentrum, ifølge kilder som forteller at de selv har sett etterretningstjenestens arkivering.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
HEMMELIG AVDELING: Dette er inngangen til avdelingen i Etterretningstjenesten der EOS-utvalget tirsdag kom på uanmeldt tilsyn. Foto: FRANK KARLSEN

HEMMELIG AVDELING: Dette er inngangen til avdelingen i Etterretningstjenesten der EOS-utvalget tirsdag kom på uanmeldt tilsyn. Foto: FRANK KARLSEN

UANMELDT AKSJON: Her forlater EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer Havnelageret sammen med to rådgivere fra utvalgets sekretariat etter tilsynet i Etterretningstjenestens lokaler i Havnelageret. Foto: BENJAMIN WARD

UANMELDT AKSJON: Her forlater EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer Havnelageret sammen med to rådgivere fra utvalgets sekretariat etter tilsynet i Etterretningstjenestens lokaler i Havnelageret. Foto: BENJAMIN WARD

- Gjør egne undersøkelser

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, takket i går nei til ordinære intervjuer med NRK og Dagbladet om arkivsaken, men sendte i går ettermiddag en epost til redaksjonene med sitt syn på saken.

- E-tjenestens egne undersøkelser av de påstandene som fremsettes tilsier så langt ikke at det skal ha foregått virksomhet utover rammene i lov og instruks. Tjenesten er imidlertid svært glad for at EOS-utvalget nå på eget initiativ undersøker saken, og ser frem til resultatet av disse undersøkelsene, skriver generalløytnant Kjell Grandhagen i eposten.

- Kildene må nødvendigvis sjekkes ut for å forvisse oss om at de er pålitelige, og for å kunne ivareta deres og vår sikkerhet på en god måte. Etterretningsloven § 4 og etterretningsinstruksen § 5 gir klare rammer for tjenestens virksomhet på dette området, utdyper E-sjefen.

Han understreker viktigheten av kildearbeidet generelt.

- All virksomhet E-tjenesten driver retter seg mot mål i utlandet. Tjenesten er helt avhengig av personkilder i sin etterretningsinnsamling til støtte for norske myndigheter. En del av disse kildene er norske borgere som frivillig tar på seg den krevende oppgaven det er å gi informasjon om utenlandske forhold. Disse personene gjør en uvurderlig innsats for Norges sikkerhet, skriver Grandhagen.

Han gjorde det klart at han i går ikke ville svare på oppfølgingsspørsmål fra NRK og Dagbladet.

- Utover dette vil tjenesten nå ikke kommentere saken ytterligere, avslutter Grandhagen i eposten.

Debatt klokka 10: Journalist Kjetil Stormark, advokat Jon Wessel-Aas og Dagbladet-redaktør John Arne Markussen diskuterer E-avsløringen i Valgboden

(Dagbladet): Kilder som NRK og Dagbladet har snakket med forteller at Etterretningstjenesten i et system kalt «Fagarkivet» har lagret store mengder personopplysninger om flere enn 400 nordmenn som E-tjenesten ønsker å rekruttere eller beholde som kilder.

Arkivet skal også inneholde sensitive opplysninger om de aktuelle personenes nærmeste familiemedlemmer.

Innførslene i arkivet, som har eksistert i en årrekke, framstår som psykologiske profiler over norske samfunnstopper som reiser mye i utlandet - blant andre forretningsfolk, byråkrater og forskere, ifølge kildene. 

- Holdt unna granskere

Kildene som har kjennskap til mappene forteller at arkivet i årevis har blitt holdt unna Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenesten, det såkalte EOS-utvalget. 

I sommer tok imidlertid, etter det NRK og Dagbladet erfarer, bekymrede personer i miljøet kontakt med EOS-utvalget med beskrivelser av «Fagarkivet».

Nå bekrefter E-tjenesten at EOS-utvalget gjør undersøkelser rundt den aktuelle avdelingen, etter at utvalget tirsdag kveld aksjonerte mot lokalene i Havnelageret i Oslo.

- Skal forenkle kildekontakt

NRK og Dagbladets kilder har gitt opplysningene om arkivet under forutsetning om anonymitet. De forteller at mappene med sensitive persondata bare skal finnes i papirversjon og oppbevares i ulike stålskap og safer i E-tjenestens avdeling E-D. Det er denne avdelingen som har ansvaret for «spesiell innhenting og analyse».

- Formålet med personmappene er å samle opplysninger, både historikk og relevante personopplysninger, slik at videre kildekontakt skal bli enklere, sier en person som tidligere har hatt tilgang til «Fagarkivet».

Dagbladet og NRK har også fått opplysninger om det hemmelige arkivets eksistens fra andre kilder, herunder tidligere og nåværende ansatte i Etterretningstjenesten.

Uklar status

Det er uklart om alle de aktuelle norske statsborgerne vet at kontakten med E-tjenesten har ført til at det er opprettet en mappe på hver enkelt av dem.

Det er heller ikke sikkert at personene som har snakket direkte med operatører har forstått at det dreide seg om etterretningsfolk. Nordmennene har til felles at de ved en eller flere sammenhenger, bevisst eller ubevisst, har viderebrakt opplysninger til ansatte i tjenesten som ledelsen fant interessante.

Etter det NRK og Dagbladet forstår har arkivet oppstått for å få en så komplett profil som mulig, slik at E-tjenestens operatører er best mulig i stand til å overtale personene til å ta på seg oppdrag for tjenesten eller gi informasjon.

Familiemedlemmer

Samtidig skal altså de arkiverte personenes familier være berørt av arkivføringen.

- I tillegg til opplysninger om E-tjenestens tidligere kontakt med hver enkelt, blir det også hentet inn personopplysninger om kilden og hans nærmeste fra ulike registre. Etnisitet, barn og ektefellers velferd og eventuelle sykdomshistorikk, absolutt alt som operatørene kunne komme over av opplysninger, ble registrert, forteller kilden.

P3, Forsvarets personellarkiv, blir rutinemessig brukt, sammen med en lang rekke andre lukkede og åpne kilder.

- Nødvendig

Personregisteret skal innad i E-tjenesten ha blitt framstilt som et «nødvendig» arkiv som i beste fall er i en gråsone.

Tjenesten har i utgangspunktet ingen anledning til å drive registrering eller kartlegging av norske statsborgere. Men i Instruks om etterretningstjenesten, som ble vedtatt i 2001, heter det i paragraf 5 at «tjenesten kan gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet».

Det er trolig denne formuleringen E-tjenesten har benyttet som hjemmelsgrunnlag for å registrere opplysninger om ikke bare personer som er kilder, men også om disse kildenes nære familiemedlemmer. I tillegg skal også E-tjenesten ha opprettet mapper på personer som de ønsker å rekruttere som kilder i framtida.

Opplysningene i mappene blir også brukt som grunnlag til å vurdere kildetroverdigheten til hver enkelt.

Etter hva Dagbladet forstår, har E-tjenesten tilgang til Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) base over bakgrunnsopplysninger som er innhentet i forbindelse med sikkerhetsklareringer. Men det er uklart om hvorvidt denne tilgangen er benyttet ved oppbyggingen og driften av «Fagarkivet».

Mye brukt

«Fagarkivet» blir mye brukt, og er til enhver tid i sirkulasjon mellom ulike seksjoner i E-tjenestens avdeling E-D for «spesiell innhentning». De mest sensitive personmappene fra «Fagarkivet» oppbevares i E-tjenestens seksjon E24 for såkalte «klandestine operasjoner», ifølge kildene.

Seksjon E22 sitter med de fleste mappene fra «Fagarkivet», siden seksjonen er gitt hovedansvaret for nasjonale ressurser innen HUMINT, såkalt menneskebasert etterretningsinnhentning (human intelligence). Mapper på ulike personer blir imidlertid stadig lånt ut til kildeførere/operatører i de andre seksjonene.

- De aller mest sensitive mappene ligger som regel hos E24, seksjonen for klandestine operasjoner, forteller en kilde.
 Dette er seksjonen som driver de mest hemmelige operasjonene innad i E-tjenesten.

Personmappene blir også ofte brukt av analytikerne i E-Ds seksjon E23, som ivaretar E-tjenestens analysearbeid knyttet til styrkebeskyttelse av norske styrker i internasjonale operasjoner. Det er denne seksjonen som, ifølge NRK og Dagbladets kilder, er fagansvarlig for drift og vedlikehold av «Fagarkivet».

Denne avdelingen består av den ene halvparten av det som tidligere ble titulert som E14 i E-tjenesten. Den andre halvparten ble organisert i seksjon E21.

Arkivnøkkel

Mens E-tjenestens avdeling E-D i hovedsak holder til i lokaler i Oslo sentrum, flere kilometer unna E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann nord i Oslo, blir gamle personmapper fra «Fagarkivet» oppbevart i tjenestens sentralarkiv i kjelleren på Lutvann.

Etter hva Dagbladet forstår, skal den eneste delen av arkivet som foreligger i elektronisk form, være en arkivnøkkel eller journal.

Denne er ført som et regneark i Microsoft-programmet Excel, og gir en generell oversikt over hva slags arkiveringssystem som er benyttet.

Denne arkivnøkkelen blir trolig oppbevart av seksjonssjefen i seksjon E23.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Bare 13 prosent har tro på budsjettet til Erna og Siv

    Bare 13 prosent har tro på budsjettet til Erna og Siv

    Fersk måling. (2665 innlegg) Les mer

  • Lysbakken om Høyre: <br>- Kalkulator-partiet er tilbake

    Lysbakken om Høyre:
    - Kalkulator-partiet er tilbake

    Kaller budsjettmålinger en knusende dom for regjeringen. (1679 innlegg) Les mer

  • I morgen tidlig våkner vi opp til væpnet politi

    I morgen tidlig våkner vi opp til væpnet politi

    Patruljene væpner seg fra klokka åtte. (1217 innlegg) Les mer

  • La Borge bevise klimahypotesen sin

    La Borge bevise klimahypotesen sin

    UiS bør gi Borge muligheten til å utarbeide sin vitenskapelige hypotese om at klimaendringene ikke er menneskeskapte. (1135 innlegg) Les mer

  • Arbeiderpartiet snart dobbelt så store som Høyre

    Arbeiderpartiet snart dobbelt så store som Høyre

    Nedturen fortsetter for Høyre. (1138 innlegg) Les mer

  • Høyre ville ha poseavgift allerede i 2010

    Høyre ville ha poseavgift allerede i 2010

    Hadde avgiften i sitt alternative statsbudsjett. (990 innlegg) Les mer

  • Nye avgifter, miljø og formueskatt, dette ble de enige om

    Nye avgifter, miljø og formueskatt, dette ble de enige om

    Skal hente inn en milliard kroner i pose-miljøavgifter. (919 innlegg) Les mer

  • Skrekkrekka fortsetter for Liverpool etter kollaps

    Skrekkrekka fortsetter for Liverpool etter kollaps

    Slått av Crystal Palace. (694 innlegg) Les mer