SYKKELSINKE: I Oslo sykler sju-åtte prosent av befolkningen til jobb. I København er tallet nærmere 40. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet

Punkterte ambisjoner

Sykkelveier er et tegn på sivilisasjon. I Norge foregår utbyggingen i snegletempo.

Sommeren er kort her i landet, men sykkelsesongen er lang. Mange sykler så lenge det er bart, mens de barskeste bytter til piggdekk. Likevel er norske byer i merkelig liten grad utformet med tanke på de halvmyke trafikantene på to hjul.

Og selvsagt er hovedstaden verst. I Syklistenes Landsforbunds årlige kåring av landets beste sykkelbyer, ligger Oslo langt nede på tabellen. Øverst troner Lillestrøm og Kristiansand, men som nasjon er vi en sykkelsinke. Mye ligger til rette for at vi kan bli en sykkelnasjon, men visjonen har punktert. Politikerne kjører på felgen og hevder smilende at vi er på rett vei.

Jo større by, desto verre for syklistene. Og slik må det være, vil noen si. Stor befolkning, trangt om plassen. Men beveger vi oss over grensa, finner vi storbyer større enn Oslo som har innsett alle fordelene med å behandle syklistene godt. Det gjelder Stockholm, Helsinki og Amsterdam. Og selvsagt gjelder det København, syklistenes himmelrike.

I kveld kommer mannen kjent som Danmarks sykkelambassadør til DogA i Oslo (Norsk Design- og Arkitektursenter) for å snakke om Københavns prestasjoner. Mikael Colville-Andersen kaller seg sykkelantropolog og skal innlede på et av Oslo Arkitekturtriennales OATmeal Talks, der publikum inviteres på havregrøt og debatt.
Samtalen holdes i forbindelse med miljøprogrammet FutureBuilts internasjonale idékonkurranse «Get a bike! Break free!», der arkitekter, planleggere, kommunikasjonsbyråer og organisasjoner inviteres til å presentere planer for hvordan Oslo, Bærum, Asker og Drammen kan bli en av Europas beste sykkelregioner.

FutureBuilt har satt seg et hårete mål: 50 prosent av Norges befolkning skal sykle til jobb og skole. Men veien dit er lang. I dag sykler eksempelvis sju-åtte prosent av Oslos befolkning til sine daglige gjøremål. I København nærmer man seg 40 og holder stø kurs mot 50 prosent. Det høres ut som en fremmed planet, på andre sida av Skagerak.
Bystyret i Oslo vedtok både i 1990 og 1999 utbyggingen av et hovedsykkelveinett. Det skulle vært ferdig utbygd flere ganger, i 2001, 2008 og 2012. Nå er planen å doble antallet syklister og legge en god del kilometer med sykkelvei innen 2018. Forhåpentligvis. Dersom ingen stikker kjepper i hjulene.

Imens slåss trafikantene. Mosjonistene klager på menn i midtlivskrise, susende av gårde i fargesprakende pølseskinn og med dødsangst i blikket. Bilistene irriterer seg over sykler i veibanen og presser dem opp for fortauet. De gående spretter unna bysyklister som tror «fotgjengerfelt» betyr at fotgjengere er klare for felling. Vi er milevis unna å være en sivilisert sykkelnasjon.
Jobb nummer én er å gi plass til alle, så hvorfor er den politiske viljen til prioritering så svak? Her er en idé: Dropp OL-ambisjonene, bruk pengene på sykkelveier. Da kan man begynne å skryte av helsegevinst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook.

Kommentarer

Vi vil ha din mening.

Send kronikken eller debattinnlegget ditt til debatt@dagbladet.no.

Kronikk:
6000 tegn inkl. mellomrom.

Hovedinnlegg:
3000 tegn inkl. mellomrom.

Replikk:
2000 tegn inkl. mellomrom.

Kortinnlegg:
700 tegn inkl. mellomrom.

Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i papiravisa og i elektroniske formater. Vår debattredaksjon leser alle innlegg, og gir tilbakemelding. Takk for at du vil bidra.

Debattredaksjonen:
×