TARMPROBLEMER: Gunnar Tjomlid har mange eksempler fra sin egen bakgrunn. Men hvordan gikk det med tarmen hans? Foto: HUMANIST
TARMPROBLEMER: Gunnar Tjomlid har mange eksempler fra sin egen bakgrunn. Men hvordan gikk det med tarmen hans? Foto: HUMANISTVis mer

Så lett er det å lure seg selv

«Placebodefekten» er enda en bibel for de skeptiske.

ANMELDELSE: Gunnar Tjomlid er aktivist i det løse, internasjonale fellesskapet som kalles skeptikere. Flere av de norske aktivistene har utgitt bøker for å gjendrive tull og tøys fra svermere og sjarlataner.

Nylig fikk vi John Færseths gode bok om konspirasjonsteorier - også den på Humanist forlag - og tidligere har vi sett titler som «Åpent sinn eller høl i huet?», «Bløff eller behandling? Alternativ medisin under lupen» og «Fyrster i tåkeland».

Dokumentasjon Tjomlid - som til daglig jobber med datamaskiner - leverer en vidtfavnende gjennomgang av forskning og analyser rundt alternativ behandling.

Det handler særlig homeopati, akupunktur og kiropraktikk, og forfatteren argumenterer overbevisende for at disse metodene ikke gjør hva de sier de gjør.

Særlig gjennomgangen av akupunkturens historie, med Mao-regimets bedragerske propagandatiltak for denne påstått naturlige og ikke-vestlige metoden, er morsom og informativ lesning.

Placebo Hvis metodene virker - og det gjør de jo, i allfall i noen tilfeller - så er det ikke på grunn av det utøverne hevder at skjer under behandlingen.

Det skyldes ikke meridianer og energibaner, ikke kjemisk hukommelse i uttynnet vann, ikke subluksasjoner som dyttes på plass.

Nøkkelen er den kjente og kjære placebo-effekten, denne underlige virkningen som baserer seg på tro og tillit hos pasienten og på tilsvarende menneskelig interesse, nærhet og omsorg, hos behandleren. Man får hjelp, og kroppen leger seg selv når pasienten blir satt på rett spor, gir etter, slutter å stresse. Dette gir Tjomlid overbevisende analyser av.

Mye penger Hva er egentlig problemet? Det er mange problemer. Det finnes et ubegrenset antall alternative behandlingsformer der mennesker med plager betaler store summer til folk som muligens vil deg vel, hvem vet, men som på luftig grunnlag iallfall sørger for å tappe deg for penger. Og mangelen på dokumentasjon, retningslinjer og klageinstanser danner et uklart terreng der sleipe kvakksalvere får operere altfor fritt.

Rasjonell tarm-healing? Tjomlid vil at vi skal få utnyttet de gode virkningene gjennom noe han kaller «rasjonell healing». Men hva skulle det vært? Det er vanskelig å redusere placebo til et rasjonale om dopamin, nervesignaler og enzymer. Forutsetningen for virkning er jo at pasienten tror på behandlingen.

Man må være mottakelig for en slags hypnose, og det blir ikke lett å oppnå det uten en del luftig snakk om uverifiserbare mekanismer.

Forfatteren er god til å skille mellom verdien av anekdoter og vitenskapelig dokumentasjon. Han forteller en del anekdoter fra sitt eget liv, blant annet en omfattende sak om egne fordøyelsesproblemer. Historien belyser hvor skeptiske vi må være selv mot det vi opplever som klare bevis for sammenhenger.

Tjomlid lurte seg selv. Men han forteller ikke hvordan det gikk videre.

Om han enn er klar over alle disse mekanismene, har han fått styr på tarmen sin?  

« «Placebodefekten. Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» »

Gunnar Tjomlid