ULNE ARGUMENTER: «Det er lett å forstå at noen, som Reisop, føler at tilværelsen har en dimensjon vitenskapen ikke kan nå», skriver filosofi-stipendiat Dahlback, som likevel mener Reisops argumenter er ulne. Illustrasjonsbilde: Ørjan F. Ellingvåg

Reisops ulne logikk

Olav Reisop serverer bløff og retorikk i kritikk mot Richard Dawkins' nyateisme.

I Dagbladet 27/11 kritiserer Olav Løkken Reisop Richard Dawkins' nyateisme. Reisop har rett i at Dawkins er arrogant, men bommer ellers på målet. Mot Dawkins hevder Reisop at «finstemthetsargumentet» gir gode grunner til å tro på en skaper. Reisops versjon av argumentet er som følger:

1. Det er ekstremt usannsynlig at de kosmologiske konstantene er avstemt slik at universet er forenlig med liv.

2. Det finnes liv i universet.Altså er det sannsynlig at det finnes en skaper.

Reisop mener at dette er et «logisk resonnement» enhver som «vil betegne seg selv som et rasjonelt menneske» vil akseptere. Dette er bløff og retorikk. Logisk sett følger det ikke mer fra premissene enn at sjansen for at universet ble som det er veldig liten. Bare de som mener at det at usannsynlige hendelser faktisk inntreffer gir grunn til å tro på en skaper er nødt til å akseptere Reisops argument. Men koblingen mellom usannsynlighet og en skaper er uklar. Hvorfor gir kosmisk usannsynlighet meg grunn til å tro på en skaper, men ikke det å se en bil med nummeret AA765948 tredje juni?

Reisop bifaller Terry Eagletons bemerkning om at naturvitenskap gjør religion like lite overflødig som sosiologien gjør Tsjekov avleggs. Men Reisop overser at nyateistenes argumentasjon appellerer til epistemisk rasjonalitet, mens Eagletons appellerer til praktisk rasjonalitet. Epistemisk rasjonalitet handler om hva det er rasjonelt å tro er sant. Hvis en overbevisning er underbygget av tilgjengelig og pålitelig informasjon, er den epistemisk rasjonell. Det er for eksempel rasjonelt å tro at materien består av atomer, fordi våre beste vitenskapelige teorier sier at den gjør det. Hvis ingen av våre beste teorier om virkeligheten tyder på at Gud finnes, er det, som nyateistene hevder, epistemisk irrasjonelt å tro på Gud.

Praktisk rasjonalitet handler om hvordan vi kan tilfredsstille våre ønsker og behov best mulig. Siden uvitenhet ofte fører til tabber er det som oftest praktisk rasjonelt å handle ut fra korrekt informasjon. Men dette er ikke alltid tilfellet. Anta at en vitenskapsmann som uten å vite det har uhelbredelig kreft, er i ferd med å fullføre sitt livsverk, en teori om universets tilblivelse. Hvis han får vite at han har kreft vil han oppgi forskningen og dø ulykkelig. Hvis han ikke får vite det, vil han fullføre prosjektet og dø tilfreds. Siden det er bedre å dø tilfreds kan det være rasjonelt av ham å ikke skaffe seg informasjon om sin egen tilstand, selv om han begynner å utvikle symptomer på kreft.

Ifølge Eagleton er tro viktig fordi den religiøse tradisjonen kan gi inspirasjon til politisk engasjerte. Siden Eagleton er venstreradikaler kan det være praktisk rasjonelt for ham å tro - og å overse argumenter mot Guds eksistens - hvis troen gjør ham til en bedre aktivist. Slik sett er han som den kreftsyke vitenskapsmannen: siden det som teller er troens praktiske betydning kan det være bedre for ham å ha feilaktige overbevisninger enn korrekte. Eagletons argument er altså ikke et argument mot nyateisme, men for at det for noen kan være praktisk rasjonelt å tro. Dette er en triviell påstand som neppe har noen brodd mot Dawkins. Det er lett å forstå at noen, som Reisop, føler at tilværelsen har en dimensjon vitenskapen ikke kan nå. Til tross for at han appellerer til logikk og rasjonalitet er argumentene hans imidlertid for ulne til å overbevise noen om at de bør føle det samme.

Kommentarer

Vi vil ha din mening.

Send kronikken eller debattinnlegget ditt til debatt@dagbladet.no.

Kronikk:
6000 tegn inkl. mellomrom.

Hovedinnlegg:
3000 tegn inkl. mellomrom.

Replikk:
2000 tegn inkl. mellomrom.

Kortinnlegg:
700 tegn inkl. mellomrom.

Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i papiravisa og i elektroniske formater. Vår debattredaksjon leser alle innlegg, og gir tilbakemelding. Takk for at du vil bidra.

Debattredaksjonen:
×