ENSOM I JULA?: «Sannheten er at mange av de som har noen, føler seg mer ensomme på tross av at de er to», skriver kronikkforfatteren om å finne kjærligheten før jul. Bilde fra julefilmen «Love actually» med Hugh Grant og Martine McCutcheon. Foto: Filmweb
ENSOM I JULA?: «Sannheten er at mange av de som har noen, føler seg mer ensomme på tross av at de er to», skriver kronikkforfatteren om å finne kjærligheten før jul. Bilde fra julefilmen «Love actually» med Hugh Grant og Martine McCutcheon. Foto: FilmwebVis mer

Game off!

Hvorfor må vi slutte å spille skuespill?

Debattinnlegg

Det er jul, og det dukker selvfølgelig opp mange saker som omhandler ensomheten mange føler på. Det blir påpekt hvor vondt mange har det fordi de er single. Fordi de er alene. Ensomme.

Når man sammenlikner seg selv med andre og kjenner på egne følelser, er det lett å tenke at bare man hadde det de har, så hadde man også hatt det bedre. Ensomheten i seg selv, kan være hjerterå, det er det ingen tvil om, og det er ikke noe man skal ta lett på. Jeg har selv kjent lengselen og smerten på kroppen og vet hvor lett det er å tru at, bare man får seg en kjæreste, så vil alt bli så mye bedre.

Men den ensomheten er ikke hjerterå fordi man er alene, den er hjerterå fordi man føler seg alene. Den vesentlige forskjellen der utgir faktisk helheten.

Man føler at alle andre har det mye bedre fordi de har noen. Sannheten er at mange av de som har noen, føler seg mer ensomme på tross av at de er to. Det ser vi ikke. Det forstår vi ikke. Fordi vi fokuserer på det vi ikke har, og at det i våre øyne føler til den følelsen vi har. Så vil gjør alt vi kan for å finne noen, vi også.

Det bugner over av artikler som skal gi gode råd til de som sliter med ensomhet og singelliv. Hvordan skal du utgi deg for å være den som blir ønsket? Hvem bør du være for å være attraktiv? Hva bør du kunne, hvordan bør du kle deg, hvordan bør du oppføre deg?

Det er ikke rart man er forvirret og prøver å lytte til det «ekspertene» sier. Eksperter som ofte ikke har datet selv, eller som kanskje aldri har slitt noe særlig med kjærligheten. Men vi lytter til dem og hører på reglene de gir oss. Fordi vi føler at de kan mer enn oss, og fordi vi er desperate.

«The Game» var julegaven alle menn ga seg selv for åtte år siden. De skulle bli sjekkeguruer de også, sånn som mennene i boka. Menn uten draget sugde til seg alle triksa de fikk, og benyttet de triksa til å endre sin egen sjekkeopplevelse. Fortsatt den dag i dag er det mange som lurer på om det faktisk fungerer. Får man napp (altså ligg) hvis man gjør seg selv til en «pick up artist»?

Jeg kan informere om at jo, det er noe i det. De som benytter seg av triksene og følger oppskriften får ofte napp. Det de gjør er ikke noe ulovlig eller forferdelig som vi (kvinner) ofte har behov for å uttrykke at det er. At vi føler oss lurt og at det er dårlig gjort å spille på andre menneskers følelser. Ja, det er selvfølgelig ikke greit å manipulere og spille på andre menneskers følelser, men er dette virkelig noe bare disse mennene gjør?

Er ikke samfunnet i 2013 blitt et samfunn der de fleste manipulerer andre hver eneste dag?

Det kommer nærmest inn med morsmelken, dette opplegget, men vi ser det bare ikke lenger. Fra barn er små blir de deltakere i det sosiale spillet, hvor den som får flest «liker» (altså venner) er den som vinner. Vinneren troner på toppen av det sosiale spillet med høyest sosial status. Hvis du er snill mot noen, eller sier det de vil høre, så gir de deg det du vil ha. «Game on», kan man vel si at det ljomer inne i de små hodene når de knekker koden. Litt hyling her, og litt smiling der, så får de det som de vil.

Andre mennesker gir dem gode følelser ved at de gir noe de andre vil ha, eller skaper følelser i dem. En mor klarer ikke å høre barnet gråte og vil som regel løfte det når det gråter. Noen mener at vi ikke må la oss manipulere og dermed la ungene gråte. Men vil vi ta den sjansen? Vil vi ta sjansen om at vi sårer noen eller ikke gir dem den følelsen de ønsker?

De fleste (meg selv inkludert) klarer ikke ta den sjansen og trøster barnet som gråter. På samme måte som jeg også trøstet de stakkars mennene som trengte trøst og oppmerksomhet. Morsinstinktet kan altså være en belastning for noen av oss, spesielt i kontakt med dem som har knekt koden og som vet hvilke knapper de skal trykke på.

Men det er ikke bare i kjærligheten vi manipulerer hverandre. Vi benytter oss av denne formen for manipulasjon i de fleste situasjoner der menneskelige relasjoner påvirkes. Vi baksnakker, mens vi smiler og småprater med de samme menneskene på butikken noen minutter etterpå. Smiler høflig til foreldrene til barnas klassekamerater som vi egentlig ikke fordrar, eller synes ungene til er ufyselige. Vi nikker henrykt og sier «helt enig» når noen forteller oss om noen de synes er helt fantastiske, selv om vi egentlig ikke fordrar personene selv.

Vi har rett og slett tullet oss inn i en uvirkelighet hvor vi på den ene siden framstår som noen vi ikke er, og på den andre siden ikke egentlig vet hvem vi er selv heller.

Vi stagnerer i kjærlighetslivet. Vi skaper illusjoner, manipulerer og lar oss bli manipulert. Alt for å ikke være ensomme. Om bare for noen timer, eller for noen uker. Dekke behovet vi har for kroppslig kontakt eller oppmerksomhet. Føle at noen elsker oss som vi er, selv om vi ikke vet hvem vi er.

Problemet er altså alt dette skuespilleriet vi holder på med hele tiden: Livets spill eller «The game» som gjør at vi mister oss selv. Vi durer på med det vi har lært fungerer, og vi skriver kravlister og kategoriserer mennesker ut ifra hvilken sosial status de har. Er de godkjent hos naboen, venner, familie? Da er de også godkjent hos oss. Den sosiale statusen veier tyngre enn hva slags kvaliteter personen egentlig har, og hva vi selv føler.

Nei, det er på tide å la «The game» ligge for hver og en av oss. Det er på tide at vi tar 1000 skritt tilbake og ser det hele litt utenfra. Hvem er du utad og hvem er du innad?

Er du ensom og føler deg alene, så bruk alenetiden til å bli kjent med deg selv. Ta et dypdykk i den du er, og gi deg selv litt kjærlighet og omsorg. Vurder hvilke kvaliteter ved deg selv du setter pris på, og hvilke du vil endre. Ikke lytt til hva alle andre mener, og føler og tenker, men lytt til deg selv. Bli den du ønsker å være, uten at du må late som. Uten å måtte ha kontroll over hvem du utgir deg for å være, og hvilket liv du utgir deg for å leve.

Når du blir ekte, tvers gjennom, så vil du føle deg mer elsket enn du noen gang har gjort. Du vil ikke lenger føle det savnet i sjelen som du i desperasjon prøver å fylle. Fordi ekte kjærlighet handler om ærlighet, og når du er ærlig med deg selv vil du også møte ærligheten i kjærligheten!

Sånn er det bare! God jul!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook