SKUESPILLER: Norsk politikk måler seg kanskje ikke med TV-serien «House of Cards». Men skuespillerprestasjonene er det ingenting å utsette på. Foto: Jacques Hvistendahl

Ordene i Vadsø

Helga Pedersens «svertekampanje», og reaksjonene etterpå, viser hvilket skuespill norsk politikk er blitt.

Det begynner å bli noen år siden nå. Men hvem kan vel glemme prinsessegemal Ari Behn som havnet i klinsj med sosiolog og pike-Jens Kjetil Rolness, da førstnevnte utfordret sistnevnte til duell, etter at sistnevnte hadde kalt førstnevnte for «svigersønn fra helvete» i sin lørdagsspalte i Dagbladet.

For å understreke poenget troppet Behn opp i Dagbladets redaksjonslokaler, hvor han kastet en maskinstrikket damehanske, i tro Cyrano de Bergerac-stil. Dramaet var sannelig dramatisk. Ikke fordi det var farlig, men dramatisk fordi det var skuespill.

Sånn er det også med politiske fornærmelser, sist illustrert med Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, sitt innspill om at partiets Vadsø-kapittel måtte mobilisere for å «sverte regjeringen». Saken ble først omtalt av Finnmarken. Men det tok ikke lang tid før sosiale medier kokte. Og riksmedia var ikke langt etter.

Plutselig var det ikke revolusjon i Ukraina lenger: «Viktig at alle bidrar til å sverte den nye regjeringen», sto det på front i Dagbladets nettavis. VG, Aftenposten, Bergens Tidende, ja, til og med Hardanger Folkeblad, omtalte også saken.

«Det var bare ... det glapp bare ut av meg», sa en flau Pedersen, etter å ha blitt konfrontert med uttalelsen. Men regjeringspartiene luktet kristenmannsblod, og en triumferende høyrenestleder Jan Tore Sanner sa at en unnskyldning ikke var nødvendig, men at saken «avslørte Ap-strategien

Sanner fikk støtte av utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen, som mente at  «Ap avslører mangel på egen agenda», og at dette var «en ny måte å drive politikk på.» Til og med Frps Mazyar Keshvari kastet seg på kritikken, og beskrev det hele som «trist og alvorlig for demokratiet

Trist og alvorlig for demokratiet. «Ordene i Vadsø» er vår Maidan-plass.

Det konservative tidsskriftet Minerva trommet sammen en lang analyse titulert «Arbeiderpartiets politiske arroganse», som selvsagt været en høyre-venstre akse i polemikken, og at dette vitnet om «to forskjellige syn på politikk», ett konstruktivt, det andre destruktivt. 

Til slutt måtte Pedersen legge seg paddeflat: «Jeg beklager at jeg brukte ordet "sverte" på årsmøtet til Vadsø AP, det skulle jeg ikke ha gjort og det angrer jeg på.»

Visst var dette en retorisk brøler fra Pedersen. Men er det noen, kors på halsen, ti kniver i hjertet, som er sjokkert over uttalelsen hennes? Selv om «svertekampanje» er å ta litt hardt i, er det likevel ingen bombe at det i en relativt konsensuspreget norsk politikk er blitt viktigere å skape temperatur og fremheve forskjeller enn å dyrke enighet?

Jeg er enig i at norsk politikk ikke måler seg med TV-serien «House of Cards». Men skuespillerprestasjonene er det ingenting å utsette på.

Så får det heller være om du syns at forrige sesong var bedre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook.

Kommentarer

Vi vil ha din mening.

Send kronikken eller debattinnlegget ditt til debatt@dagbladet.no.

Kronikk:
6000 tegn inkl. mellomrom.

Hovedinnlegg:
3000 tegn inkl. mellomrom.

Replikk:
2000 tegn inkl. mellomrom.

Kortinnlegg:
700 tegn inkl. mellomrom.

Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i papiravisa og i elektroniske formater. Vår debattredaksjon leser alle innlegg, og gir tilbakemelding. Takk for at du vil bidra.

Debattredaksjonen:
×