- Lovarbeidet må starte på scratch, sier en lettet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Dagbladet.

Tips oss 2400

FAKTA: Datalagringsdirektivet

EUs datalagringsdirektiv innebærer at mobil- og internettleverandører skal samle og lagre informasjon om hvem folk har kontakt med på nett, epost og telefon i mellom 6 og 24 måneder. Det skal lagres hvem som har kontakt, når, hvor og hvor kommunikasjonsenhetene befinner seg..

«Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», er konklusjonen til EU-domstolen, som tirsdag slo fast at direktivet er ugyldig.

Egentlig skulle direkvitet innlemmes i norsk rett fra sommeren 2015, men ble utsatt, blant annet i påvente av EU-domstolens kjennelse.
(Dagbladet): Regjeringen stopper arbeidet med datalagringsdirektivet. Det bekrefter samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Erna Solberg overfor Dagbladet.

- Regjeringen tar domstolsvedtaket i EU til følge og legger arbeidet med datalagringsdirektivet på is. Vi sender brev til Stortinget om det i dag, sier Ketil Solvik-Olsen til Dagbladet.

- Domstolsvedtaket i EU er tydelig. Når vi har lagt saken på is, er det ikke vits i å utrede noe som ikke eksisterer. Nå må vi begynne på saken fra scratch, sier samferdselsministeren.

- Godt å slippe

Ketil Solvik-Olsen er lettet.

- Som Frp-er er jeg godt fornøyd. Det er godt å slippe å innføre noe jeg er imot, selv om jeg som statsråd lojalt vil innføre vedtak som er gjort i Stortinget selv der jeg er personlig uenig. Regjeringen har nå gjort et vedtak som jeg synes er bra. Jeg håper at debatten som er skapt gjør at alle partier kommer inn med nye standpunkter og ser at datalagringsvedtaket fra Ap og Høyre i 2011 bør justeres. Frp ønsker ikke masseovervåking. Diskusjonen er om alle skal overvåkes eller om overvåkingen skal skje basert på mistanke. Der har Frp og Høyre hatt ulik inngang. Da saken ble diskutert for tre år siden kom småpartiene med et kompromiss. Det bør stå ved lag. Ansvaret ligger nå på Høyre og Arbeiderpartiet, det er naturlig at de snakker sammen. Så må stortinget diskutere saken på ny. Jeg tror alle er enige om at politiet må ha et verktøy overfor kriminelle, sier Solvik-Olsen.

- Vi stopper arbeidet med datalagringsdirektivet, bekrefter statsminister Erna Solberg.

- Det som gjenstod var en proposisjon til Stortinget om kostnadsfordelingen ved lagrinslpikt, hvor mye staten skulle betale og hvor mye operatørene skulle betale. Nå skal vi bruke tid på å gå gjennom EU-domstolens virkning for det norske lovverket. Da blir det unaturlig å sluttføre den jobben siden vi ikke skal gjennomføre dette som det var tenkt.

Loven skulle implementeres sommeren 2015.

Vil fortsatt ha lov

Men statsministeren vil fortsatt ha en datalagringslov. Solberg sier at at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag seinere. Lovforslaget om datalagring vil utarbeides i samarbeid med de berørte departementetne.

Hun vet ikke hvor lang tid dette vil ta.

- Først må vi kartlegge implikasjonene som EU-dommen har. Utifra det vil vi vil snakke med regjeringspartnerne og med Arbeiderpartiet, sier Erna Solberg.

Høyre og Ap var avtalepartnerne som fikk DLD-vedtaket gjennom i 2011. Alle andre partier var imot.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet på Facebook.