Esten O. Sæther kommenterer.

Tips oss 2400

SIKTET: Petter Northug er siktet for promillekjøring etter å ha krasjet Audien sin. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.

NOEN timer før Petter Northug tok den fatale beslutningen om å sette seg inn i den fine Audien sin for en nattlig kjøretur, diskuterte toppene i idrettsbevegelsen om Petter kunne være karen som fikk Frp-landsmøtet til å forandre mening om Oslo-OL.

Tanken var at nettopp Petter her ville være perfekt i rollen som mannen som snakket til sine egne.

At et siste frekt OL-innspill fra en av det norske rampelysets frekkeste, ville slå an i et regjeringsparti med behov for å holde fast på protestimaget sitt.

Jeg vet ikke om idrettsledelsen nådde fram til hovedpersonen med dette strategiske forsøket. Det vi derimot alle vet, er at de i så fall ville funnet ham på en noe upassende sportsarena.

For den potensielle redningsmannen for Oslo sin OL-søknad satt ved pokerbordet, og var i ferd med å spille ut et håpløst kort.

DET er ikke mye ære knyttet til det å kjøre i fylla. Det er en fatal handling, og blir straffet deretter. Akkurat her er det ikke - og vil det ikke være - noen hjelp i statusen som en av Norges mest populære idrettsutøvere.

Samtidig skal Petter slippe den ekstra belastningen å stå til rette også som sportshelt.

Fyllekjøringen har lite med hans liv som toppidrettsutøver å gjøre.

Dette er ikke lek, med lekens egne koder for hva som er korrekt oppførsel.

Dette er et et krasj i den virkelige verden.

HVA som skjer med leken, er ganske uvisst.

Normalt sett er det ganske rask vei tilbake for falne idrettshelter. Idrettsbevegelsen er nødt til å være slik. Skal de største ordene om fellesskap ha noen verdi, må også hverdagen være raus for de som har gjort feil som egentlig ikke angår idrettens verdier.

Det spesielle her er selvsagt at Petter ikke er noen normal utøver. Han har forlengst brutt med landslaget, og har bygget opp en privat butikk basert på fantastiske resultater og et frekt, folkelig image av en gutt som tør det meste.

Over år har det gitt kred langt utover Frp-land. Til slutt fikk han til og med Coop-ledelsen til å miste det politiske gangsynet, slik at den gamle kooperative bevegelsen forandret slagordet Litt Ditt til Alt Mitt.

SÅ LENGE Northug-produktene selger godt på samvirkelagene Norge rundt, er nok det til å leve bra med i et avideologisert samfunn. Spørsmålet er mer om langrennsløperen Northug lever godt nok som privat bedrift.

Den første sesongen utenfor landslaget var etter hans gullstandard en total fiasko. Nå skulle etter sigende alt bli bedre, men de som følger miljøet vet at dette forutsetter en helt ny treningshverdag for Petter.

Helt siden VM-suksessen i Oslo for tre år siden, har Petter jukset i sesongforberedelsene.
Han har tatt lange pauser på sommeren, og gjort private ting han har hatt lyst til i stedet for å gjennomføre yrkeslivet som langrennsløper døgnet rundt.

DET SISTE er ham vel unt. Kanskje har det også rent idrettslig vært nødvendig for å bevare lysten til å gå fort på ski. De flotte VM-resultatene i 2013 tydet på det.

Samtidig er balansen mellom alvor og overskudd så vanskelig at den også krever bevisshet og konsentrasjon. Da spørs det om privatfirmaet Petter Northug har ansatte rundt hovedpersonen som er flinke nok til å si fra når alt blir for lekent. Eller om de nærmeste tør reagere tøft de gangene han roter det til.

I kameratgjengen rundt pokerbordet var det tilsynelatende ingen som klarte å holde igjen. Det kunne blitt katastrofalt.

Heldigvis ble det bare et totalt krasj for Petters Audi.

Om han selv vil, er det til å rette opp. Heller ikke her trenger han noen særbehandling.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet Sporten på Facebook.
I denne artikkelen