- Dette er riktig strategi mot nett-troll

Lederen for Hate Speech International med full støtte til Aschbergs konfrontasjoner.

(Dagbladet): Sandra Borch (26) får hatefulle kommentarer om sin sykdom og sitt utseende. Erlend Elias Bragstad (32) synes det er vondt når lillebroren hans leser stygge kommentarer om ham på nett. Suzanne Aabel hetses av aggressive damer, og Sophie Elise Isachsen unngår steder med mange ungdommer etter å ha lest kommentarene på sin egen blogg.

Netthets er blitt et problem - både for kjendiser, profilerte samfunnsdebattanter og helt vanlig ungdom. Denne uka ble temaet satt på dagsordenen av den nye tv-serien «Trolljegeren», der journalistsluggeren Robert Aschberg sporer opp menneskene bak anonyme, trakasserende nettkommentarer og konfronterer dem med det de har liret av seg.

Det mener Kjetil Stormark (43) er helt på sin plass. Den erfarne journalisten er i dag leder for Hate Speech International, et internasjonalt og journalistisk fagnettverk som dekker hatytringer, hatforbrytelser og ekstremisme, og gir full støtte til Aschbergs konfrontasjonslinje.

Må være tøffe - Det er riktig strategi å konfrontere dem som står bak systematiske hatytringer. De har ikke krav på beskyttelse selv om de opptrer anonymt, med hjelp av de tekniske muligheter som internett gir, mener Stormark.

Ikke alle er enige. I Sverige har Aschberg møtt skarp kritikk, blant annet fra piratpartipolitiker Anna Troberg.

- Du er ikke politi, vi har et rettsvesen som skal ta hånd om dette, sa hun i en debatt på SVT.

Kjetil Stormark mener imidlertid at den som hetser andre, må tåle å bli stilt til ansvar.

- I visse tilfeller kan det være riktig å identifisere «nettroll» med navn og bilde. Vi er nødt til å være litt tøffe. Hvis de ikke føler ubehag, vil de ikke endre atferd, sier han.

Han er opptatt av at media og «folk flest» bør ha en mer aktiv holdning — og at dette vil legge mer press på politi og påtalemyndigheter.

- Hvis omkostningene ved å ytre seg blir for store, risikerer vi at flere tar til orde for å forby ytringer med juridiske virkemidler. Flere må ta ytringsansvar.

Stigmatisering Sandra Borch har også outet identitetene bak visse sjikanøse nettkommentarer på sin blogg, men påpeker at det er en langt fra uproblematisk strategi.

- Det kan tross alt dreie seg om mennesker som sliter med sitt. Kanskje har de selv blitt mobbet, og bruker nettet for å «ta igjen», sier hun.

Ronald Craig, seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), skal under den kommende konferansen Nordisk Forum i Malmö holde foredrag og vold, trakassering og hatefulle ytringer mot kvinner. Hets på nettet inngår i foredraget, opplyser han.

- Én ting er hets og trusler som kommer inn under straffe- eller diskrimineringsloven. Slike ytringer havner gjerne hos politi og påtalemyndighet, eller ender i sivil rettssak. Men det fins en stor mengde ytringer som ikke kommer inn under loven, men som virker like skadelig, sier Craig.  

— Det handler om stigmatisering, ofte i forbindelse med seksualitet og religion. Og da mener jeg ikke bare det å kalle jenter skjellsord som «hore» og «fitte», men også om ting som klesstil og hvordan de oppfører seg, sier han.

Etterlyser skolen Craig mener norske myndigheter må jobbe med problemstillingen rundt netthets på en helt annen måte enn i dag.  

— I dag hersker en tankegang om at «trollet sprekker». Men det vi trenger, er i første omgang mer penger til forskning på fenomenet, slik at vi får kartlagt hvor omfangsrikt problemet er, hvilke skader slik hets kan påføre, og hvilke virkemidler som trengs for å bekjempe det.

Seniorrådgiveren etterlyser også sterkere satsing på holdningsskapende arbeid i skolen.

— Dette må inn i skolevesenet på en mye tyngre måte. I dag har vi riktignok prosjekter som DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), men problemet omfatter jo mange flere områder. Det er heller ikke gitt at DEMBRA får fortsette, sier han.

MÅ VÆRE TØFFERE: Kjetil Stormark i Hate Speech International mener det i visse tilfeller kan være riktig å identifisere «nettroll» med navn og bilde. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer