HADDE IKKE NOE VALG:  Vi tror ikke Solveig Horne grep regnbueflagget den dagen hun tiltrådde som minister fordi hun hadde endret politiske holdninger. Vi tror hun grep det fordi hun ikke hadde noe valg, skriver artikkelforfatterne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
HADDE IKKE NOE VALG: Vi tror ikke Solveig Horne grep regnbueflagget den dagen hun tiltrådde som minister fordi hun hadde endret politiske holdninger. Vi tror hun grep det fordi hun ikke hadde noe valg, skriver artikkelforfatterne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

EuroPride kaster glans over Frp

Det er fare for at LHBT-bevegelsen gir bort det politiske eierskapet til mangfoldet og til den seksuelle friheten.

Meninger

I dag går startskuddet for EuroPride 2014 i Oslo. Til å åpne denne festivalen som skal feire mangfold, menneskerettigheter og seksuell frigjøring har arrangørene invitert ingen ringere enn Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne fra Frp.

Ministerens funksjon er å gi arrangementet en aura av betydning - å kaste glans over kampen for LHBT-personers liv og mulighetsbetingelser.

Men på EuroPride 2014 er rollene snudd. Med invitasjonen til Solveig Horne har arrangørene i stedet sørget for at tusenvis av festglade LHBT-personer kaster glans over Horne og Frp, og dermed bidrar til Frp?s prosjekt om å fremstå som et parti som støtter opp om et mangfoldig norsk samfunn. Det eneste vi får tilbake for denne tjenesten er mer FrP-politikk, og en uthuling av begreper som mangfoldighet, menneskerettigheter og frigjøring.

Siden FrP inntok Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har minister Solveig Horne hatt et svare strev med å vinne tillit i et politikk- og kunnskapsfelt som Frp som parti har dårlige forutsetninger for å styre - fordi de ikke anerkjenner betydningen av det. Ministeren som ble valgt til oppgaven mente at det var diskriminerende å ha egne støtteordninger for LHBT-organisasjoner, at det var problematisk at barn fikk høre om homofile samliv i barnehagen, at transpersoner egentlig ikke hadde noe i likestillings- og diskrimineringsfeltet å gjøre, og ikke minst at diskriminering i seg selv var et subjektivt spørsmål.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Det er åpenbart en utfordring å forene disse politiske holdningene med et politisk ansvar for norsk likestillings- og diskrimineringspolitikk i en samarbeidsregjering. I alle fall så lenge eksisterende lovverk skal følges.

At Horne har forklart at hun har «modnet» i sitt syn på LHBT-politikk siden sin inntreden som minister, betyr imidlertid ikke at Frp?s politiske grunnholdning til feltet er endret. Å ha respekt for politiske motstandere innebærer å tro på at de faktisk vil gjøre det de kan for å gjennomføre politikken sin. Vi tror ikke Solveig Horne grep regnbueflagget den dagen hun tiltrådde som minister fordi hun hadde endret politiske holdninger. Vi tror hun grep det fordi hun ikke hadde noe valg, og fordi det kan være et nyttig redskap i Frp?s forsøk på å omforhandle betydningen av honnørbegreper som «mangfoldighet» og «frihet» i norsk og internasjonal LHBT-politikk.

I Dagbladet 17.juni skriver Marie Simonsen at Solveig Horne har tapt når ministerrollen forpliktet henne til å delta på kvinnebevegelsens Nordisk Forum i Malmö i forrige uke, og ta imot deres krav til en Nordisk likestillingspolitikk. Nordisk Forum inviterte ministrene i de nordiske landende for å stille dem til veggs politisk og tvinge dem i dialog om framtidas likestillingspolitikk.

Den politiske agendaen var tydelig, og ministrene måtte svare for hvordan de hadde tenkt å møte den. Hornes deltagelse på Nordisk Forum i Malmö avfødte sterk kritikk fra antirasistiske feminister som hevdet at det å invitere og gi taletid til en slik politiker på et feministisk forum bidrar til å legitimere og normalisere høyresidas anti-feministiske, fremmedfiendtlige, homonegative og transnegative politikk. I Norge har det vært stille rundt invitasjonen av Horne til EuroPride. Men kritikken rammer langt hardere i dette tilfellet.

Å åpne EuroPride 2014 blir atskillig mindre utfordrende for Horne enn møtet med kvinnebevegelsen på Nordisk Forum. Arrangørene av PrideHouse, som står for det politiske programmet på festivalen, sier at de synes det er flott at Horne kommer ettersom EuroPride handler om å utfordre seg selv.

Spørsmålet er om de har tenkt å utfordre Solveig Horne. Hvilke politiske krav vil Horne bli møtt med fra den norske og internasjonale LHBT-bevegelsen når hun åpner EuroPride?

Uten konkrete politiske krav og betingelser framstår Hornes åpning av EuroPride som en symbolsk avslutning på den politiske kampen for LHBT-personers rettigheter og livsbetingelser. En ting er å kommunisere til omverdenen at hele det politiske Norge, inkludert Frp, nå har en god nok LHBT-politikk til å få åpne den europeiske LHBT-bevegelsens største fest.

En annen ting er å gjøre dette i visshet om at Frp griper enhver mulighet til å skyve homofobien og transfobien - som de har nok av i eget parti - over på folk som har innvandret til Norge. Det er nødvendig å erkjenne at LHBT-saken blir brukt aktivt til å sverte muslimer i Norge - streite som skeive - og at dette gjøres av aktører som aldri har løftet en finger for LHBT-personers rettigheter og livsmuligheter.

Når Frp blir invitert til å åpne den europeiske LHBT-bevegelsens største fest gjøres det krystallklart at det nettopp ikke er noe mer å kjempe om.

Men en slik fest er ikke for alle. Ikke for de mange LHBT-personene som kjemper med effektene av dagens stramme politiske føringer på blant annet transfeltet og innvandringsområdet. Når de politiske tilbakeslagene kommer til syne på flere områder - og vi har nok tillit til Frp?s politiske kapasitet til å tro at de gjør det - er det fare for at LHBT-bevegelsen har gitt bort det politiske eierskapet til mangfoldet, til den seksuelle friheten, og til og med til regnbueflagget. Dette er symbolpolitikk med betydning. En kamp om politiske symboler der Frp har alt å vinne, og LHBT-bevegelsen mye å tape.

LHBT-bevegelsen har politisk kapital i det norske samfunnet. Den har blitt opparbeidet gjennom flere tiår med politisk kamp og arbeid mot Frp og deres meningsfeller. Når bevegelsen nå bruker denne politiske kapitalen til å bidra til Frp?s styringsevne i et politikkfelt de helst vil legge ned, hjelper de til å legitimere partiets prosjekt om å svekke sosiale bevegelser som kjemper for mangfold og inkludering i det norske samfunnet.

Ved å gi en Frp-politiker æren av sette tonen for EuroPride bidrar LHBT-bevegelsen til en utvanning av det mangfoldsbegrepet som er bevegelsens eksistensberettigelse.

Da vinner Horne, og vi vil ikke klappe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook