ADVARER: Leder Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar advarer mot hatefulle ytringer i feminismens navn. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .
ADVARER: Leder Ane Stø i Kvinnegruppa Ottar advarer mot hatefulle ytringer i feminismens navn. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX .Vis mer

- Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme

Kvinnegruppa Ottar svarer svenske feminister.

Debattinnlegg

I et opprop i den svenske avisa Aftonbladet, også publisert i Dagbladet 18.juni, tar et knippe «antirasistiske feminister» et oppgjør med arrangørene av feministkonferansen Nordisk Forum 2014, som de mener legitimerer rasisme og «transfobi».

Hovedskytset rettes mot invitasjonen av den norske likestillingsministeren Solveig Horne. Den norske kvinnebevegelsen er fortsatt sjokkskadd etter at statsminister Erna Solberg utpekte en politiker med tydelig rasistisk og ant-feministisk agenda til å styre den norske likestillings- og integreringspolitikken. Vi frykter en total rasering av disse politikkfeltene, og trenger støtte fra den nordiske feministbevegelsen i denne utsatte situasjonen. For oss var det derfor gledelig at Solveig Horne ble invitert til NF2014, for der å bli møtt med buing og protester.

At de «antirasistiske feministene» ikke mener at den norske likestillingsministeren skal ha talerett eller bli overrakt de 12 politiske kravene fra den nordiske feministbevegelsen som kom ut av konferansen, truer neppe Solveig Hornes ytringsfrihet. Som Norges likestillingsminister er det dessverre mange som er nødt til å snakke med henne. Det som derimot gir grunn til bekymring er kravet om at to navngitte talere på konferansen, Julie Bindel og Gail Dines, skal nektes taletid, angivelig fordi de sprer «transfobi».

Gail Dines er professor i sosiologi, forfatter og feminist. Hun har forsket på pornoindustri og pornokultur i 25 år og ga i 2010 ut boka Pornland. På konferansen NF2014 var hun invitert til å holde flere taler og workshops, og denne uka har det norske publikummet fått gleden av å høre hennes berømte foredrag flere steder. Jeg har samarbeidet med Gail Dines gjennom flere år, og har aldri sett henne uttale seg om transsaken overhode. I likhet med de fleste feminister mener Dines at «kjønn», slik vi oppfatter det i dag, er en sosial konstruksjon. Hun er også forsvarer av at kvinner skal ha egne politiske rom, der vi kan organisere oss mot kjønnsmaktstrukturen. Hvis dette gjør Dines til en representant for de «transfobe», vil dette ramme størsteparten av den feministiske bevegelsen. Vil de «antirasistiske feministene» nekte oss alle ytringsfrihet?

Den britiske feministen og skribenten Julie Bindel skrev en artikkel i the Guardian i 2004 med til dels saftige angrep på mann-til-kvinne transseksuelle som søkte innpass i den separatistiske delen av kvinnebevegelsen. Disse uttalelsene har hun siden beklaget både muntlig og skriftlig, og hun har tatt avstand fra hatefulle ytringer og trusler mot transpersoner. Likevel har hun flere ganger blitt hindret i å delta i debatter på grunn av drapstrusler, og transaktivister forsøker stadig å nekte arrangører å invitere henne for å tale.

De «antirasistiske feministene» hevder at de ønsker en bred feministisk bevegelse med rom for alle. Men denne varmen skal tydelig vis ikke gjelde for de som sa noe feil i 2004 eller har andre meninger om kjønnskonstruksjonen enn underskriverne. Det mest skremmende er at flere av de som har signert er fremstående medlemmer av de politiske partiene Feministisk Initiativ og Vänsterpartiet. Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme, der hatet mot annerledes tenkende og meningsfeller som trår feil truer bevegelsens mangfold og frihet. Feminismens oppgave er å få slutt på den kjønnsmaktstrukturen som gir menn makt og privilegier på bekostning av kvinner. Det er denne strukturen vi må angripe, ikke hverandre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook