ROSA: - Datteren min liker blå bedre enn rød, og hadde derfor spurt om ikke hun kunne få bruke det blå garnet, men nei, det var ikke lov, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Sara Johannesen / NTB Scanpix
ROSA: - Datteren min liker blå bedre enn rød, og hadde derfor spurt om ikke hun kunne få bruke det blå garnet, men nei, det var ikke lov, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sara Johannesen / NTB ScanpixVis mer

Barn spiser ikke med kjønnsdelene!

Det som virkelig forarger meg, er når kjønnsstereotypene dyrkes i landets institusjoner, i barnehager, skoler og SFO-er.

Meninger

Norge elsker likestilling. Vi ønsker like mange kvinnelige direktører som mannlige, vi ønsker at alle i Norge skal ha samme muligheter, uansett kjønn.

Likevel lærer alle barn fra tidlig alder at det er forskjell på gutter og jenter. Gutter går i blå klær og liker fotball, jenter går i rosa klær og liker å leke med dukker.

Går en inn i en hvilken som helst butikk med barneklær, finner en to avdelinger, en med gutteklær, en med jenteklær. For de fleste skjer kjønnsmarkeringen så snart en kommer ut av mors liv, og får på de første klær.

For seks år siden fikk jeg og min samboer et barn, en jente. Da hun var ett år skulle hun begynne i barnehage, og da hun skulle ha matpakke med, gikk jeg inn i en butikk for å kjøpe en matboks. «Er det til en gutt eller jente», spurte ekspedienten. Naiv som jeg kanskje var, ble jeg oppriktig forbløffet over spørsmålet. Barnet skal ha en matboks, hva har det å si om barnet har en guttetiss eller jentetiss mellom beina?

Så vidt jeg visste brukte barn ikke kjønnsdelene sine til å spise den lunsjen som matboksen skulle inneholde.

Siden ble jeg mindre naiv, og lærte at det ikke er mulig å kjøpe noen ting til barn uten å møte dette spørsmålet, og bli stilt overfor valget mellom rosa eller blått, pirat eller prinsesse, Spider-Man eller Barbie

Jaja, dette er konsekvensen av en mainstreamkultur som har oppdaget at kjønnsstereotype ting er Big Money Business. Hvis man som foreldre ikke liker å sette barna sine i bokser, kan man prøve så godt man kan å navigere utenom dette kjønnsinndelte sirkuset og oppdra barna til at kjønnet ikke skal sette begrensninger, at barn kan leke hva de vil og gå i de klær de vil.

Men samfunnspresset er så stort, at selv et liten barn kan gjennomskue det; da min datter var 4 år sa hun (overbærende med sine ikke så kloke foreldre): «Ja ja, her hjemme hos oss sier vi at det ikke finnes jentefarger og guttefarger, men i barnehagen og resten av virkeligheten, der finnes de altså». Og barnet har jo rett.

Det som virkelig forarger meg, er når disse kjønnsstereotypene dyrkes i landets institusjoner, i barnehager, skoler og SFO-er.

Forleden kunne man lese i Aftenposten om en pappa, Johan Hallesby, som var frustrert over sin sønns SFO, som hadde arrangert pyntedag for jentene og «noe for gutta også». Det gode ved denne historie er at Johan valgte å gå offentlig ut, og forhåpentlig har startet en debatt.

Det triste, er at dette ikke er en usedvanlig historie hvor en enkelt skole har gjort en pedagogisk tabbe. Min datter har nylig begynt i 1. klasse og i SFO, et helt annet sted i landet.

Allerede på første besøk i SFO-en ble det tydelig at kjønnspedagogikk ikke var noe en tenkte over her - da vi ble vist rundt fikk vi vite at vi måtte kjøpe en boks til å ha barnets skifteklær i, og at en kunne kjøpe både gutte- og jentebokser, pedagogen viste fram en piratboks og en prinsesseboks (gud fri den gutt som skulle like prinsesser og den jente som skulle like pirater). Noen uker senere da samboeren min hentet vår datter i SFO-en, var hun lei seg og fortalte at de holdt på å lage en plansje med barnas ansikter, hvor jentene skulle lage hår av rødt garn og guttene av blått garn.

Hun liker blå bedre enn rød, og hadde derfor spurt om ikke hun kunne få bruke det blå garnet, men nei, det var ikke lov, hun var jente og skulle lage et jenteansikt med rødt garn. Min samboer tenkte det måtte være en misforståelse, men pedagogen sto fast på sitt, vår datter fikk ikke bruke det blå garnet, sånn var det bare.

Det er prisverdig at SFO-en skaper kreative aktiviteter for barna, og det er også helt på sin plass å ha et opplegg med bestemte retningslinjer, men at disse retningslinjer skal bestemmes ut fra barnets kjønn er ikke på sin plass i Norge i 2014.

Nå kan man si, at det kanskje er snakk om ekstraordinære tilfeller her, men at det er forskjell på gutter og jenter lærer barn hver dag. I institusjonen kan dette skje ganske ubevisst, f.eks. når de voksne omtaler barna som gutter og jenter igjen og igjen, i stedet for «barn». «Se, Emma, det er plass ved jentebordet der borte», «Hei Evald, skal vi se om vi kan finne noen gutter du kan leke med?»

Eller når jenter roses for deres fine klær, og dermed lærer at det er viktig å være pen - «Så fin du var i dag», mens gutter roses for hva de kan - «så sterk du er at du kan sparke den ballen så langt».

Jeg mener at altfor mange av dem som omgås barn ubevisst segmenterer kjønnsroller og unødvendige skjell mellom gutter og jenter i det daglige, og trenger å bli bevisstgjort om dette.

Jeg sier ikke at vi skal kalle barna for «hen» og kle dem i ens Mao-uniformer, men jeg sier at vi skal gi dem de samme utfoldelsesmuligheter hva enn de er født som jenter eller gutter, et bredere spekter av valgmuligheter til å forme deres voksende identitet med.

Det er ikke et problem i seg selv hvis jenter går i rosa og gutter går i blått, det er et problem at barn pådyttes hva de bør leke med, hvordan de bør oppføre seg, og hvordan de bør se ut for å være en «riktig jente» eller en «riktig gutt».

Det er ikke akseptabelt at fagfolk som jobber med barn i institusjoner bidrar til å presse barn inn i forhåndsdefinerte kjønnsidentiteter. Som minimum bør de tilby barna et frirom fra de stereotypene som den kommersielle mainstreamkulturen presenterer dem for, og i beste tilfelle bør de utfordre disse stereotypene aktivt i deres pedagogiske arbeide, ved for eksempel å lære barna at gutte- og jentefarger er noe tull og at jenter like godt kan leke pirater og gutter prinsesser, osv.

Det handler om identitet, det handler om at ingen barn skal føle seg utenfor fordi de ikke passer inn, men det handler også om likestilling. Hvordan oppnår man et samfunn hvor voksne menn og kvinner har samme muligheter - uten å påtvinge dette med kjønnskvotering - når vi lærer våre barn, at jenter og gutter ikke har samme utfoldelsesmuligheter?

Norge elsker likestilling, så hvorfor ikke begynne med den i barnehagen, skolen og SFO?en?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook