FORTELLER SIN HISTORIE: I går presenterte Jens Breivik boka «Min skyld? En fars historie» med sine tanker rundt sønnens terrorangrep 22. juli 2011. (AP Photo, NTB Scanpix, Torstein Boe)
FORTELLER SIN HISTORIE: I går presenterte Jens Breivik boka «Min skyld? En fars historie» med sine tanker rundt sønnens terrorangrep 22. juli 2011. (AP Photo, NTB Scanpix, Torstein Boe)Vis mer

En hån mot saken og de etterlatte

At Jens Breivik plutselig er allvitende med tanke på hvordan terrorangrepet kunne vært unngått, er intet mindre enn oppsiktsvekkende.

Debattinnlegg

Jens Breivik, faren til Anders Behring Breivik, har skrevet en bok med tittelen «Min skyld? En fars historie».boklanseringen stiller en journalist spørsmålet «Så du mener terrorangrepet kunne vært unngått hvis du hadde fått omsorgsretten?». Jens Breivik svarer «Ja». Journalisten spør «Hva får det deg til å føle da?», hvorpå Jens Breivik svarer «Jeg føler tristhet og anger».

Det er så jeg må klype meg i armen! At Jens Breivik plutselig er allvitende med tanke på hvordan terrorangrepet kunne vært unngått, er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Her har alle mulige fageksperter innenfor blant annet psykiatri, historie, statsvitenskap, jus og medisin uttalt seg i en av historiens mest medieomtalte rettssak, hvor ugjerningsmannens barndom, oppvekst og politiske ideologi har blitt analysert. Konklusjonen har vært at det er et samspill mellom flere ulike faktorer som har bidratt til at massemorderen gjorde det han gjorde. Ingen enkeltårsak kunne ha forhindret det som skjedde.

Det er en hån mot hele saken å opptre slik Jens Breivik gjør. I tre år har vi fulgt saken, eksperter på feltet har skrevet artikler og bøker. Massemorderen hadde sauset sitt sinn i det mørke internettlandskapet og Eurabia-teorier. Det er folk der ute som sier klart fra at de støtter hans ideer og tanker. Sågar finnes det folk som har støttet hans handlinger. Senest denne uka kunne vi lese i Aftenposten at en nordmann hadde tvitret om at nominasjonskomiteen i AUF måtte henrettes siden de har nominert en ikke-etnisk norsk person til å bli AUFs framtidige leder.

Det er en del som har tragisk barndom. Foreldre som ikke stiller opp. Barnevern som blir koblet inn. Barn som vokser opp med én forelder. De aller fleste av disse klarer seg godt. Enkelte blir enda sterkere enn de villet bli i en «vanlig» familie, såkalte løvetannbarn. De utvikler høy resiliens, nettopp på grunn av motstanden de møter i barndommen. Det er en hån mot alle disse å påstå at en mer tilstedeværende far ville vært vaksinen mot masseterror.

Ikke minst er det en hån mot de etterlatte etter 22. juli. Det blir som å stikke en kniv i det åpne såret og vri den igjen. Her har etterlatte gått dag ut og dag inn og fundert på hvorfor-spørsmålet. Hvorfor akkurat deres barn, søster, bror, barnebarn, venn, partikollega. Også får de dette rett i fleisen: faren står fram og sier det hele kunne vært unngått hvis han hadde fått omsorgsretten, for da hadde han klart «å få ham på bedre tanker».

Nå har jeg verken lest eller tenkt å lese boka. Men pressekonferansen og uttalelsene til Jens Breivik, som også ble sendt på Dagsrevyen, var intet mindre enn utrolig.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook