OL-motstandere snur i fersk Dagbladet-måling.

Tips oss 2400
Ja, TAKK: Ipsos-målingen for Dagbladet viser at det er flertall for en OL-søknad - dersom kostnadene reduseres og anlegg fra Lillehammer brukes på nytt. Grafikk: Kjell Erik Berg / Dagbladet

Ja, TAKK: Ipsos-målingen for Dagbladet viser at det er flertall for en OL-søknad - dersom kostnadene reduseres og anlegg fra Lillehammer brukes på nytt. Grafikk: Kjell Erik Berg / Dagbladet

Fakta om undersøkelsen:

• Målingen er gjennomført av Ipsos MMI for Dagbladet, på telefon i perioden 22.-25. september.

• Utvalget er 937 stemmeberettigede i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Feilmarginer er beregnet til +/- 1,5-3,3 prosentpoeng.

• Spørsmålene som ble stilt er: Bør Norge søke om å få arrangere vinter-OL i 2022? 29 % svarer ja, 64 % nei, 7 % vet ikke.

• De som svarte nei eller vet ikke er så blitt spurt: Ville du støttet en norsk OL-søknad dersom kostnadene ble redusert ved gjenbruk av flere anlegg fra Lillehammer-OL? 34 % ville støttet en slik søknad, 57 % ville ikke gjort det. 

• Tilhengere og betingede tilhengere av en norsk OL-søknad blir da 53 prosent av de spurte. Bare 41 prosent blir stående på nei-standpunktet.
LOKKER NEI-FOLKET: Direktør i Oslo2022, Eli Grimsby, og byrådsleder i Oslo og leder av den nasjonale søkerkomiteen Stian Berger Røsland (H) øyner en mulighet for å snu befolkningen - som responderer positivt på et OL som blir billigere enn opprinnelig skissert.. Her med det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg (i forgrunnen) under OL i Soltsji i Russland i februar i år.
 Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

LOKKER NEI-FOLKET: Direktør i Oslo2022, Eli Grimsby, og byrådsleder i Oslo og leder av den nasjonale søkerkomiteen Stian Berger Røsland (H) øyner en mulighet for å snu befolkningen - som responderer positivt på et OL som blir billigere enn opprinnelig skissert.. Her med det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg (i forgrunnen) under OL i Soltsji i Russland i februar i år. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

FAKTA: Foreslåtte OL-kutt

• Søkerkomiteen presenterte nylig forslag til kutt i statsgaranti og i offentlige utgifter for et vinter-OL i 2022.

• Totalt kuttes brutto statsgaranti med 8,8 milliarder kroner og offentlige utgifter med 4,3 milliarder kroner.

Kuttene er fordelt på:
• Økte TV- og sponsorinntekter gir kutt på 1 mrd. i statsgaranti, 1 mrd. i offentlige utgifter.

• Landsby for deltakere og medier: 4 mrd. i statsgaranti, 600 mill. i offentlige utgifter.

• Mediesenter: 1,5 mrd. i statsgaranti, 400 mill. i offentlige utgifter.

• Gjennomføringskostnader: 1,4 mrd. i statsgaranti, 1,4 mrd. i offentlige utgifter.

• Idrettshaller: 900 mill. i statsgaranti, 900 mill. i offentlige utgifter.

• Den opprinnelige søknaden fra i fjor lød på 33,7 milliarder kroner i statsgaranti. De offentlige utgifter ble anslått 21,7 milliarder.

Kilde: NTB
(Dagbladet): Av dem som er negative til Oslos OL-søknad, lar et betydelig antall seg lokke til ja-sida dersom regningen kuttes og Lillehammer-anlegg brukes på nytt. Det viser en meningsmåling Ipsos MMI har utført for Dagbladet.

På spørsmål om Norge bør arrangere vinter-OL i 2022, svarer 29 prosent ja og 64 prosent svarer nei.

Dette er i tråd med den labre OL-stemningen meningsmålinger har vist i over et år.

Men da andelen som svarte «nei» eller «vet ikke» får spørsmål om de kan støtte en OL-søknad dersom kostnadene reduseres ved gjenbruk av flere anlegg fra Lillehammer-OL, tennes det en OL-gnist:

Da støtter 53 prosent av de spurte et Oslo-OL, mens 40 prosent fortsatt sier nei.

- Traff bra

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo er leder av arrangementskomiteen og gleder seg over den oppsiktsvekkende responsen fra OL-skeptikerne.

- Disse tallene tyder på at vi traff bra, og at vurderingen rundt å utarbeide en kuttliste var riktig, sier han.

- Jeg liker alltid målinger som går i retning av det jeg selv mener. Men jeg vet at målinger går opp og ned. Det som er tydelig, er at det har vært og fortsatt er en skepsis, men at det kanskje har snudd noe. Så får tida vise hvor mye, og hvor sterkt.

Bakgrunnstallene viser at det blant de yngste - mellom 17-24 år - er flertall for en OL-søknad, både med og uten kutt. Det er gruppa hvor svært få har minner om et OL på norsk jord. På spørsmål om et OL med kostnadskutt, melder også øvrige aldersgrupper seg langt mer positive. I begge spørsmål er det de over 60 som er mest negative. Det er de som har opplevd et OL - eller to - på hjemmebane.

Målingen forutsetter at de som svarer at de er positive til en norsk OL-søknad, også sier ja til et OL med kostnadskutt og færre anlegg i Oslo.

Anbefaler ikke kutt

Dagbladets måling viser at en av tre OL-skeptikerne lar seg lokke over til ja-sida dersom kostnader kuttes og eksisterende anlegg brukes på nytt. OL-etaten og arrangementskomiteen i Oslo presenterte for tre uker siden forslag til en rekke kutt, men vil ikke selv anbefale noen av dem.

Røsland sier han ser at dette minner om dobbeltkommunikasjon.

- Vi anbefaler ikke kutt, men vi har sagt at det er mulig å gjennomføre kuttforslagene. Jeg tror at for et norsk OLs del, for Oslos del, og for arven etter lekene, så er det opprinnelige konseptet bedre. Men nå skal regjeringen og Stortinget ta stilling til dette. Dersom de går inn for å kutte, har vi vist at det er mulig og realistisk.

- Mye gjenbruk

OL-direktør Eli Grimsby registrerer at nei-folket lar seg lokke til å skifte mening.

- Dagbladets meningsmåling ser ut til å peke i samme retning som den målingen Aftenposten presenterte i forrige uke, ved at flere vil støtte et OL i Oslo i 2022 dersom kostnadene reduseres. Dagbladets måling viser faktisk at et flertall i folket vil være for OL ved en reduksjon i kostnadene, sier hun.

Hun minner om at det opprinnelige OL-konseptet også legger opp til betydelig gjenbruk av anlegg.

- Blant annet av alpinanleggene på Hafjell i Kvitfjell, samt av bob- og akebanen på Hunderfossen. I det eksisterende konseptet gjenbrukes sju av tretten anlegg. De seks anleggene vi ønsker å bygge nye, vil tilpasses etterbruk for bredden, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Tar ikke av

Selv om Dagbladets måling tenner håp for OL-tilhengerne, tar ikke Grimsby av:

- Over tid har vi sett at det er til dels stor motstand mot et nytt OL, og vi skulle selvsagt ønsket at flere støttet arbeidet med å få lekene til Norge nok en gang, sier hun.

Den opprinnelige søknaden fra i fjor lød på 33,7 milliarder kroner i statsgaranti. De offentlige utgifter ble anslått 21,7 milliarder. Nylig ble det fremmet forslag på kutt i statsgarantien med 8,8 milliarder kroner og kutt offentlige utgifter med 4,3 milliarder kroner.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet på Facebook.