AKTIV MOT KREFT: Å herregud, et lite arr kommer til syne ved trusekanten. Vi forstår, disse menneskene er opererte, men likevel sexy. For en lettelse! skriver artikkelforfatteren.
AKTIV MOT KREFT: Å herregud, et lite arr kommer til syne ved trusekanten. Vi forstår, disse menneskene er opererte, men likevel sexy. For en lettelse! skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Sexy sykdom

Vis omtanke - bær en rosa sløyfe i oktober, står det. Slagordet gjør meg irritert, disse kampanjene har irritert meg i årevis.

Debattinnlegg

Det er oktober, det pipler frem kreft-rosa på de underligste steder. Folk legger ut bilder av at de har på seg rosa neglelakk mot brystkreft. De tenner rosa duftlys med rosa sløyfe på. Holmenkollen, idrettshallen og lokale kirker har fått rosa filter på lyskasterne. Det fins kreftkaffe, kreftradioreklame og Statoil har kreftspylervæske. På tupperwaresalgstreff kan du kjøpe rosa brystkreftslikkepott til 189 kroner. Kreftforeningen får 10 kroner, du får en god følelse og Tuppeware tjener penger.

På bussene henger bildet av en voksen kvinne på rosa papp, hun har en rosa tyllsløyfe på størrelse med et ballerinaskjørt rundt magen. Jeg skjønner fra før at rosa sløyfe betyr reklame for Kreftforeningen, og godt er det, ellers kunne jeg kommet til å tro at det er Kreftforeningen som i stedet støtter en kampanje for Camilla Prytz, som er den som har designet årets sløyfe.

Årets sløyfe-designer reklamerer Kreftforeningen for. Årets BH kan den som har pupper kjøpe på Lindex. Også blomsterbutikken Mester Grønn, sengetøysbutikken Kid Interiør og et apotek får reklameplass på brystkreftplakaten før vi ser navnene til Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Vinn vinn, som de sier, de som regner på hvem som får gevinster av kampanjer.

Vis omtanke - bær en rosa sløyfe i oktober, står det. Slagordet gjør meg irritert, disse kampanjene har irritert meg i årevis. Butikker vil tjene penger, det er som det skal være. Men hvorfor vil Kreftforeningen være med på å redusere omtanke til noe som foregår på torget der kremmerne er? Jeg vet om bedre måter å vise omtanke på enn å besløyfe seg.

Det burde holde i massevis å betale skatten sin. Det er derfra de store pengene til kreftforskning og behandling av syke kommer fra. Helseministeren burde sitte på tv og forteller oss detaljert om hvor store summer av skattepengene som prioriteres til behandling av den som er syk, det er mye. Samtidig ville skatteviljen trolig styrke seg. Sjefen for brystkreftavdelingen burde sitte ved siden av og snakke om hvordan det ligger an med brystkreftforskning og hvordan behandlingen har utviklet seg til det bedre de aller siste årene.

Hvorfor lar politikere og fagfolk Kreftforeningen få beholde opplysningsmakta, og bruke den til å fore oss med kvinner som kler på seg barbie-kakepynt?. Hvorfor lar de folk være i den tro at det nærmest er Kreftforeningen som holder oppe kreftforskingen her i landet? Hvis forsking får for lite penger, fortell oss det, så kan vi bruke demokratiet til å øke andelen.

Om et par uker er det november. Da skal menn legge seg til bart, men husker de egentlig å sjekke testiklene sine av den grunn? Noen har bestemt at to måneder hver høst skal tilhøre hver sin kreftsykdom. I løpet av oktober og november skal folk gå rundt med fysiske merker som viser at de er sympatisk innstilt til at forskningen skal få bedre resultater og legene bedre medisiner til å holde sykdommene i sjakk lengst mulig. Eller hva de nå sier med sin rosahet og barthet, jeg er ikke helt sikker. Det som er klart for meg er at de kreftformene som får så stor folkelig oppmerksomhet er de som rammer folk midt i kjønnet, brystkreft og prostatakreft. Rosa og bart skal danse sammen på høstene, hvert sitt banale kjønnssymbol, men så lenge det er gjort i beste mening, kan man ikke klage da? Jo.

Vil vi bevege oss mot et samfunn der de sykdommene der kreftens reklamefolk spiller på sex får mest penger? Eller sykdom som rammer søte unger, og kvinner som fortsatt er i godt hold? Hva med den usexye lungekreften? Hvordan går det med bukspyttkjertelkreftrammede? Dårlig.

Tidligere i høst lagde organisasjonen Aktiv mot kreft en video der kreftpasienter jukker rundt i gymsalen som var de på oppvarmingen til en pornofilm. Hvorfor beveger de hoftepartiet på den måten? For å vise oss hva selvtillit kan gjøre. For å vise oss hva fysisk aktivitet kan gjøre for body and mind, som de sier. Dette beviser, skriver Aktiv mot kreft på videoen sin, at kreft ikke trenger ta livet av selvtilliten. For en herlig bruk av ord: Det er mulig du dør, men la det skje med selvtilliten inntakt og gjerne peppet opp.

Kamera fokuserer på skritt, øyelokk som lukkes, åpen munn, trutmunn, tunga ut av munnen på en deilig måte, kvinner som stryker seg langs håret slik jeg har lest man gjør for å vise seksuell interesse. Å herregud, et lite arr kommer til syne ved trusekanten. Vi forstår, disse menneskene er opererte, men likevel sexy. For en lettelse!

Sex er viktig. Men det er mange andre deler av livet som er like viktige, antakelig også viktigere. Nærhet til mennesker man bryr seg om. Sex kan være en del av det. Vær grei å ikke banaliser livet. Vær grei å ikke banaliser sex. Å simpelthen være i livet, å kunne bevege seg rundt og oppfatte verden, det er viktig. Det er fortsatt mange tanker å gjøre seg kjent med, fortsatt arbeid å gjøre, fortsatt mennesker å komme nærmere. Fint å få være i live for å få til det.

Det er grellt å spille på sex når saken man forsøker selge er alvorlig sykdom. Jeg venter av organisasjoner som arbeider med livstruende sykdom at de ikke klapper inn den første idéen som blir lagt på bordet. Jeg synes de skal stille seg spørsmålet: Hvordan vil kampanjen vår virke, hva forteller den til syke kvinner og menn? Hva forteller den til friske folk.

Det kan føles støtende når folk danser over det dødsens alvor andre lever i. Jeg forteller deg dette selv om det ikke er populært å snakke om at man er støtt eller krenket for tiden. Det er ventet av oss alle at vi skal få til å bære alt med letthetens sjarm.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook