MØTE I WIEN: Arne Treholt (t.v.) i møte med Gennadij Titov (midten) Aleksandr Lopatin i Wien i august 1983. 20. januar året etter skulle de møtes i Wien igjen. Men da var Treholt arrestert, og norske sikkerhetsmyndigheter sendte en Treholt-dobbeltgjenger for å lokke Titov i en felle. Foto: PST/ SCANPIX
MØTE I WIEN: Arne Treholt (t.v.) i møte med Gennadij Titov (midten) Aleksandr Lopatin i Wien i august 1983. 20. januar året etter skulle de møtes i Wien igjen. Men da var Treholt arrestert, og norske sikkerhetsmyndigheter sendte en Treholt-dobbeltgjenger for å lokke Titov i en felle. Foto: PST/ SCANPIXVis mer

Norsk agent kledde seg ut som Treholt i KGB-møte

Da Arne Treholt ble avslørt som spion, sendte norske myndigheter en Treholt-dobbeltgjenger til Wien for å møte KGB-kontakten Gennadij Titov, med et tilbud om 500.000 dollar og bosted i Australia, Canada eller USA for å hoppe av.

Det kommer fram i dokumenter fra den britiske etteretningstjenesten MI6, som Dagbladet har fått tilgang til hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dokumentene har aldri tidligere vært kjent for offentligheten.

20. januar 1984 ble Arne Treholt arrestert, siktet for spionasje for Sovjet. Samme dag ventet hans KGB-kontakt, Gennadij Titov, på ham i Wien, der de hadde avtale om å møtes.

Men norske myndigheter hadde forberedt en felle for KGB-offiseren. Med Treholt under kontroll, reiste en norsk agent, utkledd som Arne Treholt, til Wien for å møte Titov.

500.000 dollar Ifølge dokumentene fra MI6 fungerte forkledningen så godt at Titov først trodde at det var Arne Treholt som sto på møtestedet:

«Titov møtte opp på det avtalte møtestedet, og fant en person han trodde var Treholt, som stod der og ventet på ham. Titov hevder at nordmennene må ha funnet Treholts dobbeltgjenger, og gjort så han liknet på agenten (...) Titov som så at «Treholt» ikke gjenkjente ham umiddelbart, nølte, og tok nordmannen nærmere i øyensyn, og så på øynene hans at det var en annen person. På dette tidspunktet kom dobbeltgjengeren fram til ham, og sa: «Mr. Titov. Vi vil gjerne snakke med deg».»

Deretter kom to andre personer, en mann og en kvinne til. Da forstod Titov at han var lurt i en felle.

«Titov var utnummerert, tre mot en. Han skjønte at han var lurt i en felle, og var redd for at flere nordmenn skulle komme til og angripe ham, eller drepe ham. Han nektet derfor å snakke med mindre de var én-til-én.»

Nordmennene godtok dette. En av mennene ble stående igjen, og ga Titov et klart tilbud:

«Titov, vi kjenner deg godt, og er villige til å tilby deg 500.000 dollar og et sted å bo i Australia, Canada eller USA, hvor du kan bo komfortabelt og sikkert.»

Kom seg unna Titov, som ifølge KGB-filene på dette tidspunkt kun var opptatt av sin egen sikkerhet og å komme seg unna ba om å få tenke over «det interessante forslaget», og foreslo et møte dagen etter.

«Nordmennene insisterte på et nytt møte samme dag, og de ble enige om å møtes på en kinesisk restaurant i nærheten klokken 21 samme kveld.»

Titov hadde imidertid ingen planer om å møte opp til avtalen:

«Umiddelbart etter at de hadde skilt lag, var Titov svært fornøyd med å ha lurt nordmennene, men oppmerksom på eventuelle nye feller. Han så etter en drosje for å komme unna så fort som mulig, men lot de første tre drosjene passere (i tilfelle nordmennene hadde kontroll over dem), før han hoppet inn i den fjerde drosjen».

Han kom fram til den sovjetiske ambassaden uten flere hendelser.

At Titov fikk tilbud om å hoppe av i Wien etter at Treholt ble pågrepet, ble kjent allerede i 1985, i BBC-dokumentaren «1985 - spionenes år».

Detaljene i tilbudet, hvordan det ble framlagt og hvordan Titov opplevde situasjonen, har vært ukjent for offetnligheten fram til i dag.

Med åpne armer Da Titov kom tilbake til Moskva, ble han tatt imot med åpne armer. KGB-toppene var fornøyde med hvordan han hadde klart å komme seg unna den norske «provokasjonen», og ville - enn så lenge - ikke gi Titov skylden for at Treholt hadde blitt avslørt.

Dessuten hadde Titov bevæpnet dem med et viktig motargument:

«Hvis nordmennene skulle anklage russerne for å ha rekruttert en tjenestemann i den norske utenrikstjenesten, kunne russerne slå tilbake med anklager om at nordmennene i Wien ville bestikke (med en stor sum), en høytstående tjenestemann i det Sovjetiske utenriksdepartementet.»