SOM KONFIRMANT: Her ser vi Kjell Erik Larsen som konfirmant, før han ble Kjell Erik Vindtorn og deretter Triztán Vindtorn og tilslutt Triztán Gyldenløwe Vindtorn. Foto. Privat
SOM KONFIRMANT: Her ser vi Kjell Erik Larsen som konfirmant, før han ble Kjell Erik Vindtorn og deretter Triztán Vindtorn og tilslutt Triztán Gyldenløwe Vindtorn. Foto. PrivatVis mer

Poesifilm på blå resept

Til deg som søv bort dine draumar.

Kommentar

Se der: Barbeinte skyskrapere.

Eller husket du å kjøpe med deg hjem det andre ikke evner å se:

Vindblomster fra den innerste esken.

Dette er bare to titler fra de mange diktsamlingene som kom sigende ut fra pennen til Triztan G. Vindtorn (1942- 2009).

I disse grelle førjulstider er det grunn til å hvile i skyggen av salmer minutt for minutt ved å fortelle at dokumentarfilmen om poeten og surrealisten Vindtorn, «Homo Ludens - eller 7. kapittel frå eit rastlaust liv», vises på NRK2 førstkommende fredag.

Sondre H. Bjørgum er mannen bak filmprosjektet. Han traff Vindtorn første gang under litteraturfestivalen på Lillehammer i 2006.

Verdenspoeten fra Drammen var en av deltakerne i et panel. Bjørgum forteller at han hadde lest noen av hans dikt tidligere.

- Men hans fargeprakt, vokabular og krafta han utstrålte gjorde klart og tydelig for meg at denne poeten var ein fantastisk karakter å fylga.

Det endte i roadtripen / fylleturen / dokumentarfilmen

«På fantasiens barrikader», som gjekk på TV2 våren 2007 medan eg var student i Lillehammer.

Etter dette fylgte eg og fotograf Henning Husøy Triztan til Sverige, Litauen, Holland, India og ikkje minst Drammen fram til hans bråe død i 2009.

Medpoet Torgeir Rebolledo Pedersen skriver dette om filmen:

Triztan Gyldenløve Vindtorn er en mann jeg en gang (som nær kollega og venn) i all velvillig beskjedenhet kom til å kalle «Norges største hannblomst.»

Nå han fått sitt audiovisuelle totem post mortem, skapt av nok en begavet mann, den unge Sondre Bjørgum, poetmaker og baksidemann.

Dette portrett er det nå NRK2 skal forære oss; så den opplyste allmennhet får øyne og ører ytterligere opp for ham: Poeten Triztan Gyldenløve Vindtorn, vakkert og rørende bladd fram og tilbake og fram. Som kunsten å fange en midtsidemann.

Bjørgum satt, etter Vindtorns død, igjen med 250 timer opptak, 150 timer lydopptak fra 1974 og over 9000 private bilder.

- No skal filmen endeleg på tv. I sjølvaste julestriden. Tida som var so vond for Triztan. Det var noko frå barndomen hans som vart vekt til live.

Han snakka mykje om dette. Minner om krangling mellom foreldra, alkohol og voldsbruk i heimen gjorde at han ville vekk. Han måtte vekk, og var på reis heile livet. Det er dette filmen handlar om. Å reisa, reisa bort frå, reisa til noko anna, ein annan stad. Om å kjenna seg heima når ein er borte, sier regissør Bjørgum.

Da RUNDES det fritt av med Vindtorns reseptbelagte ord:

Huset gråt mye som barn / Jeg kan høre din hånd synge / I vingenes fotspor / Vokt Dem for huden / Å skjøte en regnbue.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook